I år er det 10 år siden vi flyttet inn i dette huset. I like mange år har belysningen vært av typen “midlertidig”. Vi har åpen løsning mellom kjøkken og stue, og rommet i seg selv er luftig og med mye naturlig lys. Nå bor vi jo på en breddegrad der naturlig lys er begrenset, for ikke å si ikke – eksisterende halvparten av året. Hver eneste sensommer har vi tenkt at I ÅR må vi få ordnet ordentlig lys før mørketiden! De siste fire årene har vi lett aktivt etter en taklampe, men vi finner aldri noe vi liker, eller som kan fungere i et rom som er både stue og kjøkken. Jeg har kjøpt flere smålamper, til vinduene, en lampett til veggen, en bordlampe og en stående leselampe, men ingen av dem har hatt den ønskede effekten, å lyse opp stua generelt og spisebordet spesielt, uten at man blir blendet av den når man sitter i sofaen. Til slutt begynte vi å snakke om å lage en lampe selv, for det var tydeligvis helt umulig å finne det vi var ute etter i butikk.
I hagen vår har vi hatt en stor bjørk, som av en eller annen grunn avgikk ved døden i forfjor. Mannen min hugget den opp til ved nå i høst, og i den prosessen kom han inn med et stort emne som har foreslo å lage en lampe av. Han tilbragte noen kvelder nede i kjelleren, og på bursdagen min i desember kom han opp med resultatet:
Det ble så fint! Det er akkurat en sånn type lampe jeg har sett mest på på Pinterest, den passer i interiøret vårt (som ikke har noen utpreget stil…), det finnes ingen som har helt likedan, og ikke minst – den funker! Den har led – lysskinner nedfelt som lyser opp taket og rommet, uten at det skjærer i øynene når man sitter i sofaen. Kulene med “glødepærer” lyser opp spisebordet, og kan dimmes.
Å få ordentlig lys i rommene vi oppholder oss mest i er befriende, først nå ser vi hvor anstrengende den dunkle tilværelsen har vært. Det føles som om vi har bodd i en flaggermushule i flere år, og endelig kommet ut i dagslys! 