Noe utrolig har skjedd!

Skulle ønske jeg kunne delt dette 1. april. Det ville vært en bra spøk at dette faktisk er sant.

I morges plasserte jeg som vanlig min snart 17 år gamle ara, Mogway, på badevasken mens jeg stelte meg. Han så litt pjusk ut, så jeg bøyde meg ned for å gi ham en suss. Da fløy han i synet på meg, beit seg fast i nesen med slik kraft at blodet silte. Jeg måtte slite ham løs. Det var ikke vondt, antagelig fordi jeg ble så sjokkert, og fordi han fikk tak på den tykkeste delen av nesevingen. Jeg så meg i speilet, blodstrømmen rakk meg til leppa og jeg så et u – formet hull i huden som antagelig blir et fint arr. Mogway krøp sammen som om han var skamfull. Eller syk. Noe var i alle fall alvorlig galt, jeg har aldri sett ham sånn før! Kjente han meg ikke igjen? Jeg farget håret mitt drastisk i går, ble han redd den røde luggen? Jeg gjorde meg ferdig, bar ham tilbake i buret, ordnet barna og fulgte dem til skole og barnehage.
Mogway <3
Jeg tittet inn til Mogway før vi forlot huset, han lå paddeflat i bunnen av buret, en uhyrlig tanke for en frisk fugl. Jeg ble fra meg av bekymring og dårlig samvittighet. Hvordan hadde jeg kunnet overse tegnene, jeg hadde jo lagt merke til at han tullet med maten, at han hadde nappet seg i fjærene på brystet, og at jeg flere ganger hadde sett ham sitte på bunnen av buret. Men jeg trodde han kanskje var litt matlei, at han kjedet seg siden jeg har hatt lite tid til ham i det siste, at han likte å sitte på den hjemmelagde stigen jeg satte i buret hans, som han plukket i stkykker slik at pinnene ble liggende i bunnen. Jeg hadde ham jo ute hver dag, og han var kvikk da. Hadde han fått kreft? Blitt alvorlig deprimert? Hadde han fått en infeksjon, fordi jeg ikke hadde vasket buret på altfor lenge?

Egentlig skulle jeg på jobb, men måtte hjem for å sjekke Mogway og evt. kjøre ham til dyrlegen. Han lå fortsatt, men klatret opp på pinnen sin da jeg kom inn. Han åpnet nebbet og blåste seg opp (en trusel) da jeg skulle løfte ham ut. Nølende steg han på hånden min. Jeg tenkte å kose med ham, men han hugg etter fingrene mine (bet ikke) så jeg måtte slippe ham. Nede på gulvet smatt han under sofaen. Han liker å sitte under møbler, han blir veldig leken og tøysete når han får lov til å gå under skapet på badet f.eks – men nå rømte han rett og slett fra meg. Jeg tenkte at dyr gjemmer seg for å dø, og holdt på å gråte av redsel.

Jeg la meg ned for å se om han krøp sammen der under sofaen, men tvert i mot så han pigg og glad ut, plukket nysgjerrig rundt seg og møtte blikket mitt med et “smil” slik han vanligvis gjør. En forsiktig lettelse rislet rundt hjertet mitt, kanskje det likevel kunne gå bra? Jeg plasserte ham i vinduet så han kunne se ut mens jeg vakset buret hans.

Og der så jeg det.

Et egg! Jeg trodde ikke mine egne øyne, jeg tenkte faktisk at noen hadde lagt det der for å lure meg! Men det var mindre enn et hønseegg, og plutselig ble det helt åpenbart hvorfor Mogway fra så aggressiv, og hvorfor han søkte seg til bunnen av buret så mye! “Han” var blitt mamma!
Mogway har alltid blitt omtalt som “han”, selv om jeg på direkte spørsmål har svart at “han” sannsynligvis er en hun, fordi – eh – hun er nokså spedbygd. Araer må DNA – testes for å kjønnsbestemmes, men jeg har aldri brydd meg om å gjøre det. Jeg vet at fugler kan få egg selv om de ikke har partner, men jeg tror ikke det er særlig vanlig for store papegøyer. (Det dreier seg naturligvis om et ubefruktet egg, som aldri kan bli en kylling) OG, jeg har hatt Mogway i 16 hekkesesonger før dette, og aldri, aldri har jeg opplevd at… hun (dette blir uvant!) har lagt egg. Jeg ble fullstendig tatt på senga, og veldig, veldig letta!:)

Jeg snakket med fugleoppretteren som solgte meg Mogway i sin tid, han sa at dette var helt normalt. Jeg skulle fjerne eggene om det kom flere, så ville alt komme i vanlig gjenge om noen dager. Så nå venter vi på flere papegøye – påske – egg! :)
Viktor syns det var kjempestas å få et papegøye -egg, så vi skal ha det med i barnehagen og vise det fram.

Share on Facebook

Oppskriftsøndag: bæsj på pinne

Ta to syke barn, en lang søndag, og tilbud på ferdig Cake Pops – mix på Kiwi. Bland det hele sammen til du får en jevnere røre enn du hadde da du startet: med litt blidere barn, og forhåpentligvis en kaffepause til mor mens kaken kjølner.
Bildet over er et eksempel på hva du på ingen måte kan regne med å få til.

Når det står på pakken, stek i 25 minutter på 175 grader: overse det. Det fører nemlig til at kakekubben, som senere skal bli til 10 cake – pops, får en hard skorpe som er godt på brownies, men som føles som Leca – kuler når du skal trille ut pops’ene. Ta altså hele sulamitten ut av ovnen før den får for mye skorpe.

Uansett hva du tidligere har lest om hvor lettvindt det er å lage lekre cake pops: forget it. Pinnene holder seg ikke på plass inni pops’en, sjokoladen er for seig til å smyge seg – eh – smidig omkring kakedeigen, samt at det er en viss risiko for at Leca – kule – skorpen gjør hele skiten såpass porøs at den kan smuldre opp når som helst. Løsningen er å slenge kulene oppi den akkurat ikke passe flytende sjokoladen, rulle den rundt til den er sånn høvelig dekket, legge den i en muffinsform og SÅ stikke pinnen inni.

Spises som den er, uten unødig styling, når far i huset kommer hjem fra mannehelg i skauen og kan sette på kaffe. 100% av husstandens barn, og 50 % av foreldrene, syns Cake Pops’ene lignet på elgbæsj på pinne. 50% av husstandens barn syns Cake Pops’ene smakte ekkelt, den andre halvparten syns de var helt ok. Mor tenkte i sitt stille sinn, at resten av disse spiser jeg til Farmen klokken 21.45, sammen med en dugelig Baylies. Med krem.

 

Share on Facebook