Alle har ulike personligheter avhengig av hvem man er sammen med. Jeg har venner og bekjente som jeg formes av når jeg er sammen med dem, alle på helt ulikt vis. Det er ikke nødvendigvis forbundet med noen form for falskhet, man bare spiller på de sidene som allerede er i en selv, for at kommunikasjonen skal gli lett, og at alle skal føle seg vel.

De jeg føler meg aller mest vel sammen med, er dem jeg i minst mulig grad blir “farget av” når vi er sammen. Når man ikke trenger å tenke på sosiale “koder”, og man kan være 100% seg selv – og ikke bare en del av seg selv, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jentehating, det er vel et konkurranseinstinkt antar jeg. Jeg kjenner det igjen sjøl også, det er som en ryggmargsrefleks. Man vurderer seg selv i forhold til andre, og andre i forhold til en selv. Jeg har den refleksen, og jeg tror i grunn ikke jeg blir kvitt den – men jeg er bevisst på det, og jeg tillater ikke meg selv å mislike noen utelukkende på bakgrunn av hva jeg ser. Jeg har vokst av meg DET i alle fall. Ja, det handler om misunnelse. Om dårlig selvtillit og alle sånne ting som man ikke liker. Jeg vet jeg hadde tenkt over slike ting i mindre grad, dersom jeg hadde hatt større trygghet i meg selv.

Vinkveld – haha – da er jeg i mitt ess!

Jeg malte også mandelmelet selv, og jeg fant ut at det antagelig ikke var på langt nær fint nok malt. Jeg skulle ha silt det, og jeg skulle ha skåldet mandlene før jeg laget mel av dem. Jeg gjorde ingen av delene.

Makroner ER visst vanskelig å få til, men man må jo bare prøve til man klarer det! Prøv i helgen!