Jeg sto her og slang sammen en eplepai etter middag, fordi blodsukkeret mitt ikke har stabilisert seg etter to uker med sammenhengende kaffebesøk hos svigers i Tromsø. Jeg dør av søthunger.

Ofte når jeg lager mat og kaker, får jeg lyst til å dele oppskriftene på bloggen, særlig om jeg finner på noe selv, eller lager noe jeg syns er spesielt godt. Men så tenker jeg, at det kanskje er litt kjedelig å lese om, og at det muligens oppfattes som litt blærete å legge ut; se så flink jeg er å lage mat fra bunnen av, mens jeg sjonglerer to barn og gjør husarbeid med lilletåen. Jeg syns til og med den første setningen i innlegget hørtes blærete ut (selv om den er sann) – jeg slenger sammen en eplepai mens kaffen putrer på trakteren på en vanlig hverdag, liksom.

Sånn ble Bitre Bodil født. Plutselig så jeg for meg en karakter, den rake motsetningen til alle husmorbloggene rundt omkring, som poster bilder av det perfekte stillebenet av rustikke rundstykker med hjemmelaget syltetøy og nystrøkne lintøyservietter, lekkert komponert med en rognebærkvist i høstskrud diffust i bakgrunnen. Bitre Bodil sier det som det er, og levner ikke sine elever noen som helst ære. Hun kan alt, og lærer motvillig bort, av ren pliktfølelse, for at hennes uforlignelige kunnskaper innen husmorlære ikke skal forsvinne i generasjonskløften. Møt Bitre Bodil – og få oppskriften til min egen eplepai med blåbær og vaniljekrem.

Bitre Bodils Eplepai

Først tar du 100 gram smør. Så måler du opp 300 gram hvetemel. Disse knar du sammen, heelt til du får en fast deig som ikke smuldrer. Du må faktisk kna. For jenter som er for fine til å få deig under negla, bruk hansker. Forresten, bruk hansker uansett, de møkkete hendene deres burde egentig ikke vært i nærheten av noe som skal etes. Uansett. Når du har fått deigen sammen – puddinger kan bruke et par ss kaldt vann for å spare seg fem minutter jobb – så legger du den i en plastpose og setter den i kjøleskapet.
I mellomtiden skal du lage fyll.

Skrell to, tre epler. Bruk en ordentlig potetskreller, så det er noe eple igjen når du er ferdig. Stoler ikke på noen av dere med en kniv i handa, gud forby. Så får du en ansvarlig voksen til å skjære eplet i små biter. Legg bitene i en kaserolle med en skvett vann, litt sukker og kanel. Kok til de er møre. Eller mjuke, om du vil. Det tar kanskje fem minutter. Når de er MJUKE tar du en grønnsaksmoser (eller en gaffel) og trøkker nedi gryta til eplene blir til en grov graut.

Så finner du fram deigen igjen. Og en paiform. Det har du antagelig aldri sett før, men det er omtrent som et kakefat i hvit porselen, som man kan putte i ovn uten at det blir ødelagt. Legg klumpen med deig midt i forma, og trykk den utover, JEVNT, og litt oppover kanten. Når eller hvis du har fått til det, kan du jaggu spandere på deg et klapp på skuldra.

Fyll: Omtrent nå finner du ut at du har kokt for lite eple til å dekke hele forma. Epler er godt sammen med blåbær, så det passer fint med et lag blåbærsyltetøy før du tar på fyllet du har kokt. Sannsynligvis har du aldri i ditt liv plukket mer blåbær enn akkurat de bæra du rekker å få pølsefingrene dine på før Facebook – statusen din sier “Ute på blåbærtur med barna <3″ – så bruk det gamle sylteglasset du kjøpte ved en feiltagelse i fjor. Smør et tynt lag syltetøy, ikke for mye, da blir paibunnen din blaut. Oppå der skvetter du eplegrauten. Tro for ALL DEL ikke at du kan slenge på all mosen med en gang, for så å smøre det utover. Kaken din vil da se ut som en trafikkulykke. Bruk en skje og fordel eplemassen pent på paibunnen, en skje i gangen. Utrolig nok er kaken din nå klar for å stekes, så sett den i ovnen på 175 grader i ca en halvtime, til du ser at skorpen er gylden.

Mens kaken steker pisker du fløte til krem. Kan du ikke det fra før; gå og skam deg. Har du en skvett vanlijesaus, er det godt oppi kremen. Ha i litt og litt, slik at konsistensen fortsatt er mer krem enn saus.

Server kaken fortrinnsvis rett fra ovnen, og kremen rett fra kjøleskapet. Dette krever naturligvis en viss logistisk innsikt, så få ikke selvmordstanker om dette skulle skjære seg. Kaken smaker like godt varm som kald, men PRØV i det aller minste å dandere den litt apetittelig på tallerkenen. Lykke til.