Jeg har blitt en jo-jo slanker. En sånn som går ned noen få kilo, for så å øke vekten en kilo over utgangspunktet, når motivasjonen tar slutt. I fjor hadde jeg vært kjempeflink i mange uker på denne tiden, fordi jeg skulle bruke bunad i barnedåp. Etter det har kostholdet mitt vært en berg – og dalbane, og jeg føler det er flere oppoverbakker enn nedoverbakker i år.
Egentlig bryr jeg meg ikke lenger om å komme ned i en bestemt vekt. Jeg har oppdaget at kosten påvirker langt mer enn hva man veier, og disse tingene betyr mer for meg enn tall i et display. (Naturligvis ønsker jeg meg i tillegg flatere mage! ;))
Helt fra jeg var ung, har jeg hatt dårlige spisevaner. Jeg spiste ikke frokost eller skolemat hele barneskolen, kun middag og kanskje kveldsmat. På ungdomsskolen kjøpte jeg av og til skoleboller og sjokomelk, og ofte godteri for de 15 kronene jeg hadde i ukelønn. Da jeg begynte å tjene egne penger, ble det ENDA mer godteri, lunsj med caffe latte og hveteboller og middag av halvfabrikat. Jeg gikk opp ti kg fra jeg var 18 til jeg var 25, følte meg lubben, men klarte ikke gjøre noe med det. (Jeg var IKKE lubben!) I tillegg var jeg sur, slapp, umotivert og hadde elendig fordøyelse. Heldigvis bodde jeg de siste fire årene sammen med en komplett psykopat, så jeg slapp å kjenne så veldig mye etter hvordan jeg egentlig hadde det. Etter svangerskapene, krøp det jammen på ti kg til, og jeg er offisielt overvektig.
Det siste halvannet året har jeg i perioder klart å kutte ut sukker, hvetemel og rakse karbohydrater. Jeg er så utrolig overrasket over hva det gjør for meg! Jeg har aldri klart å gå ned mer enn tre kg på dette kostholdet, det jeg merker best er energinivået og fordøyelsen – og ikke minst, hvordan alle gamle symptomer kommer tilbake når motivasjonen og evnen til å planlegge måltidene mine blir borte. Plutselig skjønner jeg hvorfor jeg aldri hadde en fungerende mage i hele min ungdom, og at det ikke er normalt å ha det slik jeg alltid kunne huske å ha hatt det. I januar og februar i år (etter jul…) var jeg helt lammet av stadig tilbakevendende urinveisinfeksjon. Jeg gikk til legen, som konstaterte at jeg IKKE hadde UVI i det hele tatt. What! Hvorfor er det da så inn i helv.. vondt og ubehagelig!? Jeg følte meg til enhver tid mer oppblåst enn Hindenburg, og kroppen var tung og sliten. Døgnrytmen var helt på trynet, ser jeg av bloggen, høhø..
Jeg vet at alle er drittlei av å høre om lavkarbo. (Derfor overskriften) Jeg kaller ikke idealkostholdet mitt for lavkarbo, selv om det i praksis er det. Jeg tror på en gylden middelvei. Ingenting som er ensidig kan være bra i lengden, derfor drikker jeg ikke fløte og baconfett til frokost, og jeg får ikke utslett av å se en hvetebolle. Jeg skjønner mer av hva kroppen min tåler lite av, og hva som gjør at jeg kjenner stor forskjell i positiv retning – og jeg prøøøver å forholde meg til det.
Men gud, det er vanskelig! 
Så for å komme over det verste kosebehovet, laget jeg en, for meg, magevennlig kake, av typen oste -. Den var veldig god, og jeg skal jammen ha meg et stykke til før jeg kryper til køys! 
Share on Facebook
Hindenburg..? Google google… Kosthold har kjemmmpemye påvirkning på hvordan man har det. Jeg har jo følt meg fram og tilbake på (hvisketiske..) lavkarbo-fronten (hvisketiske) i nesten ett år nå, og er ikke fløte-feta-ost-og-bacon-tilhenger nå i det hele tatt (selv om jeg gjerne spiser det hvis jeg får anledningen..det er jo dødsgodt!). Jeg er brokkoli-tilhenger derimot, hehe. 2 never grønnsaker minst to ganger om dagen (2 av 3 måltider til dagen), sammen med det jeg orker å spise av kjøtt, fisk, kylling osv. (og kanskje plusser jeg på litt pasta, poteter eller ris) funker for meg. OG jeg har funnet ut at hvis jeg skal spise brød så må jeg legge det til kvelden..aner ikke hvorfor, men hvis jeg spiser brød til frokost nå, så blir jeg uvel! Mistenker at det kan være noe gluten-intoleranse-greier, men tror ikke det går an å sjekke det med blodprøve. Uansett, bra du finner ut av det. Og vi kan jo heller kalle det “lavsukker” enn lavkarbo (og da går jeg selvsagt utifra at ostekaken er laget med sukrin og ikke sukker, høhø
)
Jeg blir også kvalm av brød om morgenen, hvis jeg da i det hele tatt klarer å få det i meg! Jeg er ikke spesielt glad i brød i det hele tatt, med mindre det kommer rett fra ovenen, og/ eller er dandert med meget lekkert pålegg. Det er ikke noe tap for meg å ikke spise det. Og ja – kaken er sukkerfri, hehe.
Jeg har også funnet ut at jeg tåler brød svært dårlig. Blir like oppblåst som en gassballong.
Jeg tror veldig mange har det slik, uten å skjønne hva det kommer av. Det tok meg mange år å se sammenhengen, for jeg har jo ikke glutenallergi! Det er bare det at visste matvarer setter i gang – eh – uønskede prosesser i kroppen.
http://terjeaa.blogg.no/1338387561_lavkarbonade.html
Må bare ta en titt innom denne også
. Men fra spøk til…så reagerer jeg også på samme viset. Jeg vet hva som skal til, jeg vet at det virker. Gjennomføringa går det likevel så som så med…viljestyrke, hvor blir det av deg?
Ah, elsker Terje!
Han er så morsom! 
Viljestyrke ja, hva er det! Men nå har jeg klart meg uten sukker stort sett hele uka, og da vet jeg det blir litt lettere framover igjen
Hvis du tror du har urinveisinfeksjon, men faktisk ikke har det, da kan det være at du kan bli bedre av en diett hvor du unngår oksalat. Nokså knotete i begynnelsen, men absolutt mulig å følge. Må bare pugge endel matvarers oksalatinnhold. Mener å huske at hvete har nokså høyt oksalatinnhold.
Snart skal det komme spesielle probiotikakapsler med bakterier vi burde hatt i magen, men kanskje har kverka med antibiotika (eller mora vår gjorde det) . Det blir spennende.
Og hvis du faktisk har ekte bakteriell urinveisinfeksjon kan det hjelpe å vaske seg med Vita BIosa eller andre melkesyrebakterier
Fortsatt er ikke lav-oksalat-diett særlig kjent, men jeg tror at mange mennesker ville blitt bedre av det.
Du kan jo prøve den “testen” jeg skrive om. Som sagt er den veldig god
Spis masse kuler fra “helsekosten” (er det virkelig helsekost?) med dadler, kanel og sjokolade, alle tre ingrediensene har kjempehøyt oksalatnivå. Så venter du noen timer og ser om du får symptomer: Må fly på do, kjør i hodebunnen eller kanskje smerter – det er de vanligste symptomene.
Den oversikten over dietter er vel ikke så interessant for nokså friske folk, men å følge litt med på oksalat tror jeg mange kunne hatt nytte av.
Du har forresten en kjempefin blogg