Etargilde

Halloween innleder årets ete – maraton. For det første kommer ungene hjem med mer godteri enn de klarer å spise opp, så jeg ofrer meg naturligvis for å få det unna. (Vi kaster ikke Halloween – snop her i huset, nei!) Nå er det straks en uke siden knask – eller knep- runden, og på stuebordet står fremdeles skåler med de dropsene alle liker minst. De varer nok en uke til.

I tillegg kommer bursdager, skolearrangementer, juleavslutninger og andre sosiale sammenkomster tettere enn hagl fram mot jul. Om ikke lenge er det på tide å begynne på julebaksten, noe som betyr at jeg kommer til å spise småkaker til kaffen fire ganger daglig. Alt dette før vi i det hele tatt har begynt å tenke på selve julematen, romjulsfestene og familiesammenkomstene, og nyttårsaften, og all restematen vi må kvitte oss med i januar, samtidig som vi skal begynne et nytt og bedre liv.

Tilgjengelighet svikter min begresningsevne. Inneholder det sukker, og det er tilgjengelig, vil jeg spise det. Dessuten sliter jeg med å kaste noe som kan brukes – derfor vil jeg så fort dette innlegget er ferdig, spise nok et stykke gresskarpai, som ingen egentlig er særlig begeistret for, men som jeg uansett lager hvert år, fordi jeg ikke makter å kaste to kilo gresskarinnmat. Etterpå skal jeg lage gresskarmuffins av de siste restene av gresskarpure. Så skal vi ut til foreldrene mine, der barna har sovet i natt. Kanskje er det noe restemat etter broren min sin bursdag i går. Selv om jeg egentlig fortsatt er stappmett etter all tapasen fra det andre selskapet vi var i.

Huff. Vel. I – landsproblemer, er også problemer, antar jeg.

 

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *