Du vinner om du ligger med alle kompisene hans

Jeg heier på annerledeshet, på alle som tør, på alle som lar jantelov være jantelov. Særlig blant de unge er det steintøft å hevde seg, den indre justisen er knallhard og de sosiale mediekanalene er nådeløse.

Derfor har jeg ofte heiet på Sophie Elise. Jeg ser en jente som har hatt et intenst ønske om å oppnå noe, om å bli sett. Hun har turt å kreve oppmerksomhet, og hun har fått den, på godt og vondt. Hun har våget å være sårbar, men klarer også å vise styrke. Man kan mene hva man vil om barbielooken, om kroppsfokuset, om hennes valg av yrkeskarriere og i livet ellers – men det er ingen tvil om at det krever en sterk rygg å tåle all den verbale julingen som følger med når man lever av å være offentlig. Jeg har ikke alltid vært enig i virkemidlene, men jeg respekterer hennes rett til å bruke dem og jeg tror at hun virkelig har et ønske om å gjøre en forskjell for andre jenter, for dyr, og for miljøet.

Jeg ble dermed litt skuffet da hun, som offer for hevnporno, som en kvinne som bestandig har måttet bevise at hun også har en hjerne fordi hun velger å se ut som hun gjør, som uttalt feminist og selverklært forbilde, ga ut en sang der hun reduserer seg selv til det hun stadig blir kritisert for å være – en som kun kan hevde seg i kraft av sin seksualitet. Med singelen “All your friends”, som øyensynlig handler om komplisert kjærlighet og maktbalansen i et forhold, synger Sophie Elise at hun kan “knulle alle vennene” til ham hun vil ha for å “vinne”.

“Mange vil kjenne seg igjen i følelsene som ligger mellom linjene”, sier hun om sangen hun har skrevet på egenhånd. Jeg er ikke direkte uenig i at man kan ha irrasjonelle tanker når man er i et komplisert forhold, om å ta kontroll, ta hevn, tanker man kanskje ikke ville satt ut i livet, sånn egentlig. Men jeg er litt betuttet over at hun valgte å formidle akkurat den tanken for publikummet sitt, som hovedsakelig er unge jenter – du har makt fordi du kan skreve for kompisgjengen, liksom. Føkke opp livet hans ved å vise at andre vil ha det du kan tilby? Virkelig, Sophie Elise? Er det ikke nettopp dette du har kjempet siden tenårene for å motbevise? At du er mer enn kroppen din?

Da Sophie Elise ble kalt knulledukke av Radioresepsjonen i 2014, tok hun det med fatning, selv om feminister ble sekundærkrenket på hennes vegne. “Jeg ba om det” sa hun til Dagbladet. Jeg husker jeg syns det var litt kult, hun eide det, liksom. Men hva ber du om nå, Sophie Elise? Ber du om at vi skal fokusere på ditt intellekt? På din personlighet? På din rett til å bli tatt alvorlig som en kvinne som er sterk i seg selv, og ikke i kraft av det hun har mellom bena?

Faksimile; Sophie Elise sin Instagram

Jeg skjønner at mye av dette handler om å bli lagt merke til, å skille seg ut i mengden. Å være vulgær har funket for Sophie Elise siden tenårene, og det sier jeg med respekt, fordi jeg alltid har følt at hun har hatt substans bak fasaden. At hun spiller spillet, og skjønner spillereglene. Hun velger en drøy strofe for at medier og hvermansen skal mene noe om det, på samme måte som hun er drøy i bilder og uttrykk på sosiale medier, fordi det selger, og fordi det setter henne i en posisjon der hun kan dele sine hjertesaker til et større publikum. Og når hun nå tar steget ut, i håp om å bli tatt seriøst som singer/ songwriter, får mulighet til å gi ut en tekst fra sitt eget hjerte, en prosess som med hennes egne ord har kostet henne enormt mye, og som har vært både sår og tøff – så velger hun altså å fortelle at hun kan knulle seg til seier hvis hun vil. 

Da jeg var like gammel som Sophie Elise hadde jeg nokså detaljerte fantasier om å dytte eksen min utenfor en bro. Men om jeg hadde et ungt, hengivent publikum som så opp til meg, ville jeg kanskje ikke gitt ut en sang om akkurat den delen av mitt sjelelige liv. Særlig hvis jeg også brukte mye energi på å bygge et image som en spesielt empatisk og omsorgsfull person.

Share on Facebook

4 thoughts on “Du vinner om du ligger med alle kompisene hans

  1. Det triste her er at absolutt ingen andre norske kjendiser får gjennomgå på samme måte som Sophie Elise. Uansett hva hun gjør så skal det kritiseres HELE tiden. Jeg personlig er drittlei på hennes vegne, og kan ikke fatte å begripe hvorfor noen skal ha så mye frustrasjon til overs for et menneske som har hjulpet SÅÅ mange i diverse situasjoner. Men Gud forby at hun lager en fengende sang som hun selv sier “at kan tolkes selv” og kun får politiske meninger og lange blogginnlegg om det mens andre norske artister kan synge “er du hypp på å bli skækk eller?” og synge om dop, sex og det som er uten å få så stor oppmerksomhet rundt det. Ja, hun har selv valgt å være i rampelyset og det er hun nok forferdelig klar over også men må alt hun gjør bli tatt så bokstavelig hele tiden? Kan hun ikke prøve å feile sånn som alle andre uten å få refs for det hele tiden? Jenta er et talent, hun kan skrive (og hun skriver bra), hun kan synge, hun har gode politiske meninger, hun står for det hun mener og hun fremmer kvinner på en måte få i Norge har fått til! Ikke nok med det så støtter hun dyrevelferd og andre veldedighetsorganisasjoner… Sangen hadde ikke trengt å handle om “kvinners makt mellom bena” dersom du ikke hadde tolka det sånn. Men det er bare min mening.

    • Hei, takk for kommentar! Jeg er ikke enig i at Sophie Elise får mer kritikk enn andre offentlige personer. Tvert i mot syns jeg hun får mye kreditt, hun ble kåret til årets mektigste mediekvinne, hun har mottatt priser for bloggen sin, og hun har satt dagsorden i riksmedia både når det kommer til palmeoljedebatten og hevnporno. I tillegg tar hun ofte opp emner som ikke alle andre bloggere tar opp, som lav selvtillit, psykisk helse og egenverdi. Jeg syns hun står for mye bra.

      Jeg vil ikke uttale meg om den musikalske kvaliteten på sangen, jeg er ikke i målgruppen og har ikke innsikt i hva som er en bra produksjon og ikke. Innlegget handler om hva slags budskap hun formidler til publikummet sitt, ikke hvorvidt hun er en god sanger eller låtskriver. Jeg vet ikke om noen annen måte å tolke “I could fuck all your friends, no, really, fuck all your friends” på enn nokså bokstavelig, særlig ikke når det gjentas minst ti ganger i løpet av tre minutter. Hva mener du sanger handler om? Hva er det underliggende budskapet jeg ikke får med meg?

      • Hun har heldigvis skrevet et blogginnlegg der hun forklarer hvorfor teksten ble som den ble. Og sånn som jeg oppfatter det handler ikke sangen om å pule alle vennene hans for å vise makt, men heller at hun har blitt trampet på av vedkommende, at forholdet har fått henne til å føle seg mindre verdt. Sangen er heldigvis mye mer enn refrenget og det er det som gjør sangen til en historie.

        Når det kommer til det første du skrev så ja, hun har fått masse positiv oppmerksomhet. Men hun får mye drit slengt etter seg, feks dette innlegget (etter min mening) og MANGE fler. Det er trist, spesielt uten særlig grunnlag. En ammende mor hadde ikke blitt seksualisert dersom andre ikke seksualiserte det, på samme måte som at denne sangen ikke hadde blitt et rent maktspill dersom folk ikke hadde sagt det.

        Og jeg kommenterer ALDRI på poster, fordi jeg syns det er fint at andre har egne meninger og det er noe jeg personlig ikke vil blande meg inn i. Men i det siste skal alt kommenteres, analyseres til den minste grad og rakke ned på. Og jeg syns det er trist for tenk om alle bare analyserte seg selv og hva de personlig kunne gjort bedre uten at andre hele tiden skulle blande seg. ????

        • Men uansett hva vedkommende har gjort mot henne, så er tilsvaret hennes at hun kunne vunnet over ham bla. fordi hun kunne ligget med alle vennene hans – det skriver hun jo selv, sånn:

          “nei FY FAEN jeg er bedre enn det her, nå må jeg slutte å være så svak, nå SKAL jeg komme meg over det, han er heldig som har meg, jeg kunne ha ligget med alle vennene hans, jeg er pen og smart, han kommer til å angre på dette”

          Jeg skjønner at dette med å ligge rundt bare er en liten greie i en større kontekst, og at det ikke er noe hun ville gjort i virkeligheten. Deri ligger også store deler av mitt poeng, at det er SÅ mye annet hun kunne valgt å lage en sang om – ALLE de andre setningene som hun legger til i forklaringen om hvordan sangen ble til ville gitt en bedre tekst, med et mer modent budskap. Men det gjorde hun ikke, hun valgte å lage verselinjer som er vanskelig å få tak på, og et refreng som gjentas klart og tydelig flere ganger gjennom sangen. Det er “fuck all your friends” som sitter igjen som budskapet for lytteren.

          Det hadde vært selvfølgelig vært flott om man kunne prøve og feile i offentligheten slik man kan i privatlivet, men et slikt samfunn tror jeg egentlig ikke noen vil ha. Skal man bare tillate positiv feedback? Eller la være å si noe hvis man ikke har noe fint å si? Hvordan skal man utvikle seg da? Det er også stor forskjell på å rakke ned på noen, og å kritisere noen saklig. Jeg mener at min kritikk er saklig, og man står så klart fritt til å være uenig i innholdet mitt også. For øvrig ønsker jeg Sophie Elise all mulig lykke videre, som jeg også skriver – hun virker sterk, arbeidsom og målrettet. Kanskje derfor jeg skulle ønske hun fokuserte på noe annet når hun først skulle gi ut noe som skulle fortelle noe så personlig.

          Jeg må også nevne at jeg tar ALL MULIG avstand fra de motbydelige kommentarene som kommer fram på youtibe nå – det er kvalmt og skremmende, trist og ufortjent!!

Leave a Reply to Malin Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>