Agurknytt

Jeg var spent på drivhuset da jeg nylig kom hjem fra ferie, mens vi var borte har det skjedd veldig mye! 

Ikke at jeg skal ta noen som helst slags ære. Noen husker kanskje dette innlegget fra i vår, der jeg fortalte om min litt vinglete pliktfølelse når det kommer til grønnsakshagen. Jeg syns det er morsomt å så, og høste, det i mellom klarer jeg liksom ikke å opprettholde nok engasjement for. Altså… det som er selve jobben… så alt det har mannen tatt ansvar for, i drivhuset som jeg absolutt skulle ha. (Og som han måtte bygge)

Se så fint! Rene jungelen inne i det lille drivhuset vårt, men det er akkurat plass så lenge *noen* passer på å forhindre at agurkplantene tar seg altfor mye til rette. I fjor hadde vi ca 10 kubikk agurkplante, som produserte to, nokså bitre agurker. I år er det så mange, og så store at jeg tror jeg må sylte ned noen.

De stakkars spirene som vi satte ut fikk en røff start. Det var mye sol, men nokså kaldt i tiden etterpå, så det gikk bekymringsfullt langsomt en lang stund. Men så begynte det å skje ting! Og da reiste vi på ferie. Heldigvis har vi venner som også har drivhus, så vi byttet på å passe på hverandres.

Vi slet med agurkplantene, frøene ville ikke spire, og de få som kom opp døde etter kort tid. Vi plantet over 30 frø, nå er 3- 4 av dem sterke planter, med en mengde store agurker og enda flere på vei. En klase kirsebærtomat blir modne når det blir litt sol igjen, og noen av paprikaene har også fått små, grønne frukter. Vi har også noen gulrøtter på nordsiden av tomta som også ser ut til å stå fint. Det enste som gikk katastrofalt dårlig var jordbæra, den trivdes ikke verken i drivhuset eller i hagen, mange av plantene døde, de som overlevde produserte få blomster, svært få blomster ble til bær, og de bæra som kom, tok skjora med det samme de fikk antydning til rødme.

Det er noe helt eget å kunne gå ut av huset og hente sin egen mat. Og det er når jeg skriver sånne ting at jeg skjønner hvor mye vi, samfunnet, har fjernet oss fra noe så grunnleggende som kunnskap om å dyrke jorda. Jeg må stoppe meg selv fra å skrive en avhandling om hvorfor så mange drømmer om enklere liv nå for tiden, med langsommere innhold, slik som dette, å være selvforsynt og ha god tid. Jeg nøyer meg med å konstatere min egen barnslige glede ved å gå ut i drivhuset og plukke en agurk til søndagsfrokosten. (Ok, greit, jeg har nettopp hatt ferie i to uker og jeg er fortsatt på midnattsol – tid. Jeg sto opp til lunsj, og dette var mitt første måltid i går. Og hvis jeg ikke hadde måttet gå ut i drivhuset, ville omeletten min ikke blitt så brent!)

 

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>