Tromsø, her kommer jeg…ikke helt enda

Jeg er tydeligvis vaksinert mot smertefrie reiser! Akkurat nå skulle jeg vært i Trondheim, og ventet på neste fly til Tromsø. Det er jeg ikke. Jeg var fortsatt hjemme, klar til avgang, da SAS sendte SMS om at flyet mitt var to timer forsinket. Det betydde at jeg ville miste forbindelsen min til Tromsø, som naturligvis var siste fly nordover i kveld.

Når jeg ser hvordan avtalen om flyplasstransport ble gjort, skjønner jeg muligens bedre hvorfor mamma kom ikke bare det vanlige kvarteret tidligere enn avtalt, men en hel time og et kvarter tidligere enn avtalt. Trodde flyet gikk 16.40, hun plutselig. Eller at klokka var 16.41 da hun kom. Eller noe. Eplet faller ikke sånn kjempelangt fra stammen.

Jeg kontaktet SAS, prøvde å forklare vedkommende at det var helt meningsløst å sende meg til Trondheim, når jeg ikke ville komme meg videre derfra. Personen jeg snakket med kunne ikke gjøre noe som helst før flyet mitt var minst tre timer forsinket. Beklager, altså. Men jeg kommer jo til å bli TJUEtre timer forsinket fra Trondheim om jeg drar dit, flyet mitt fra Ålesund letter jo ikke før 30 minutter etter at fly nr 2 har forlatt Trondheim! Og det går ikke flere fly! Om hun ikke kunne booke meg om via Oslo, men nei, det det var fullt, og det var ingen verdens ting hun kunne gjøre, jeg måtte bare vente og se hva som skjedde.

Jeg regner med SAS betaler transport og overnatting da, sa jeg. “Det kan du snakke med SAS Trondheim om, så fikser de det for deg”, var svaret. Om du ikke snakker flytende dårlig kundebehandler, så er det direkte oversatt for; det vil jeg ikke si noe om, men du kan snakke med noen andre, som jeg kan gi skylden hvis de sier nei”.

Det er jo veldig dumt å sende meg bare halve veien, sa jeg, når vi VET at det blir økte kostnader for alle involverte, og da særlig arbeidsgiveren hennes, men nei, hun gjentok refrenget, overhooodet ingenting hun kunne foreta seg, siden flyet mitt bare var to timer forsinket, og ikke tre. Veldig beklager, altså.

Så vi dro til Vigra, Ålesunds lille lufthavn. Der var det jo en hel del passasjerer med samme problem, likevel møtte vi langt mer imøtekommende personell, som faktisk gjorde et oppriktig forsøk på å avhjelpe situasjonen. Ikke bare fikk vi forklart hva problemet besto i (manglet opptil flere crew- medlemmer ombord) – de sjekket alle muligheter for å booke meg om til Oslo, men dessverre, med fulle fly og få avganger, ville jeg ikke rekke siste fly derfra heller. Men de kunne selvfølgelig ordne en billett så tidlig som mulig i morgen, (06.10, skrik!). slik at jeg kunne reise hjem og sove i min egen seng, og slippe å tilbringe kvelden på ørkesløs venting på et fly som uansett ikke ville fly meg helt fram.

Så da kjørte mamma meg hjem igjen, og her sitter jeg. Jeg har jo tømt kjøleskapet, jeg spiste risengrynsgrøt til middag klokka tre, bare for å bruke opp all melken, og bortsett fra to brødskiver er det det eneste jeg har spist i dag. Det eneste jeg fant i fryseren var noen krabbeklør som jeg fikk av pappa forleden. Heldigvis hadde jeg glemt å kaste den tørre kneipen som ligger i brødskuffen, og jeg har jo en majonestube ferdig krøllet fra i går, da jeg brukte hele kvelden på å prokrastinere pakkingen.

Sukk. I alle fall rekker jeg å tenke litt ekstra på om jeg har glemt noe. 

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>