Hvor blir pengene av?

I hele mai og juni har jeg bedt om kvittering hver gang jeg har dratt kortet. I mai gikk jeg gjennom hver eneste brukte krone, for å se hvor lekkasjene mine er, og hvilke vaner jeg bør slutte med.

Først og fremst fikk jeg bekreftet at jeg kjøper altfor mye godteri! Jeg fikk også bedre innsikt i hvor mange ganger jeg faktisk lopper kontoen min for småbeløp i løpet av en uke, og det er neimen ikke få!

Jeg føler jeg har et nøkternt forbruk. Jeg kjøper bare klær når det er tvingende nødvendig, husker ikke sist jeg kjøpte noe i kosmetikksjangeren, matbudsjettet vårt er i landskapet rimelig (+), og jeg kjøper ikke ting som bare er “kjekt å ha”. Likevel er det altså penger som bare “forsvinner”.

Så hvorfor gidder jeg å grave i dette? For det første var jeg nysgjerrig på eget forbruk. Jeg ønsker også å få mest mulig ut av pengene, og da må man starte med å se på hvor de blir av. Men like mye handlet det om å bli en mer bevisst konsument. Hvilke bedrifter støtter jeg med kjøpemønsteret mitt? Noen avgjørelser har jeg tatt for lenge siden. F.eks handler jeg ikke på H&M mer, fordi hele businesstrategien deres byr meg i mot. Egg kjøper jeg nå fra høner jeg kjenner, eh, personlig, fra Dyreklubben (besøksgård i Ålesund). Etter svinedokumentaren på NRK, har jeg også meldt meg inn i en lokal Reko- ring, og vil handle det jeg kan direkte fra bønder i nærmiljøet. Jeg vil også bli flinkere til å bruke de små nisjebutikkene i byen min, som slakteren og fiskebutikken. Den siste genseren jeg kjøpte, er fra Fretex.

Nesten ny Tommy Hilfiger genser, fra Fretex.

Det overordnede poenget for meg er ikke å nødvendigvis å bare handle det billigste, men å bruke pengene mine der jeg får absolutt mest igjen for det, også i et større perspektiv. Jeg ønsker ikke å bidra til overproduksjon av klær og mat. Jeg vil at dyr i landbruket skal ha et godt liv og en verdig død. Jeg vil at de som satser gård og grunn på sin lille bedrift, som har ekte engasjement og nærhet til sin egen produksjon, skal lykkes. Da må jeg, og alle andre som føler det samme, være våkne nok til å benytte oss av de tilbudene som fins. Og la være å legge igjen penger hos de gigantiske masseprodusentene som står for det stikk motsatte.

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *