Grottevandring

Hvis du kjører fra Ålesund mot flyplassen, passerer du en utrolig kul og lett tilgjengelig opplevelse omtrent på halvveien. På Valderøya ligger Skjonghellaren, en stor hule som bærer tydelige spor etter både ny og gammel tid. Et spennende sted for store og små, og papegøyer!

Huleåpningen sett fra innsiden. Man kan se mange lag avleiringer fra istiden her.

Ta av mot Giske like etter Valderøytunnelen, og første til høyre i rundkjøringen. Følg veien til du passerer fotballbanen, det er parkeringsplasser like etter klubbhuset. En bred og fin grussti fortsetter der veien slutter, og ruta opp til Hellaren er markert ved et stort informasjonskilt. Den letteste veien opp ura er merket med røde rundinger på steinene (kan være litt vanskelig å få øye på) Hele turen tar 15 – 30 minutter.

Vi hadde med Mogway denne ettermiddagen. Hun har vært her før, ettersom turen er kort og lett er det ikke noe problem. Hun liker å sitte på steinene og betrakte omgivelsene.

Jeg ville normalt sagt at grafitti ikke hører hjemme i naturen, men akkurat her syns jeg det tilfører stedet noe helt spesielt. Om man leter, finner man signaturer fra mange tiår tilbake, de eldste jeg har sett er fra 1920! Det er fascinerende å tenke på at ungdom har søkt hit i flere generasjoner for å skrive navn og kjærlighetserklæringer på disse evige steinveggene.

Moderne hulemalerier. Her er 100 år med selvmarkering på utstilling. Fantastisk.

Inne i grotten er det en smal og lav åpning til. Man kan krype gjennom denne og inn i en ny hall. Her er det mørkt, så du vil trenge hodelykt. Tusenvis av små dråper henger som små lykter i taket, og mangedobler refleksen av alt kråkesølvet som finnes i bergartene her.

Vanndråpene ser ut som diamanter i lyset fra hodelykten.

Selve hulen er ca 70 meter dyp. Det er funnet rester av dyr fra 30.000 år tilbake i tid, og tydelige tegn til bosetninger fra ca år 500 – 1000. Noen mener at det kan ha bodd mennesker her enda tidligere, og at Skjonghellaren kan være blant de aller tidligste bostedene i Norge.

Mogway syns dette ble i overkant spennende, men beholdt roen. Bak henne kan du se den smale åpningen til den innerste delen av hulen. Et kort stykke er det krypehøyde under grottetaket.
Her er vi ute i dagslys igjen, i det enorme gapet som er huleåpningen.

De nærmeste opplevelsene blir ofte glemt litt bort, nettopp fordi de er så nært. Om dette året har lært oss noe som helst, må det være ny glede over kortreiste opplevelser! Jeg syns Skjonghellaren er et utrolig fascinerende sted, og jeg burde tatt meg turen oftere enn jeg gjør.

Takk for at du ble med oss på tur! 🙂

Kilde: Wikipedia

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *