I strupen på mammablogging

Aftenposten trykket i dag en tosiders artikkel der fagkyndige advarer bloggere mot å utlevere barna sine på nettet. Jeg bidro som “Mammabloggeren som angret”. I likhet med en rekke fagpersoner, er jeg sterkt kritisk til måten barn eksponeres i bloggsammenheng. Blogging er ikke lenger en uskyldig hobby, det er millionindustri, og det er åpenbart at kombinasjonen barn og personlig drama drar lesere til bloggene i tusentall.

Aftenposten har snakket med kjente mammabloggere, og gitt dem muligheten til å forsvare virksomheten sin. Camilla Øvestad, Anne Brith Davidsen, Jessica Enerberg, Anna Rasmussen og Rannveig Heitmann ble alle spurt om å uttale seg. Enerberg og Øvestad var de eneste som ville svare på avisens henvendelser.

Enerberg sier at hun “er opptatt av at barna skal være anstendig kledd på bildene som publiseres. De skal ikke være nakne, eller syke”. Jessica, bare i november postet du bilder av barnet ditt i bleier flere ganger! De var bukseløse og nakne på familiefotografering, og du har en serie bilder av et av barna dine mens det bader! Du kan ikke siteres på at du ikke poster bilder av barna dine avkledd, når minst 5000 daglige lesere vet at det ikke er sant! Bare ved å skrape overflaten av bloggen din, vet jeg at du har vært på randen av samlivsbrudd, at et av barna dine har kolikk, hva de ønsker seg til jul, og hva faren deres tenker om sin “tapte” ungdomstid. Hva slags “sensitiv informasjon” er det du mener forblir privat på bloggen din? Det eneste bloggere flest vegrer seg for å svare på, er hvor mye de tjener.
 Camilla Øvestad sier at hun ikke er bekymret for hva barna vil synes om bloggen fordi “de vet hva som skjer i livet mitt uansett, og jeg vil ikke sensurere følelsene mine”. Hun mener at i 2016 bør det være greit å dele. Greit for deg, Camilla, som er voksen og kan se ting i kontekst. Men er det greit for barna dine, at jeg, en komplett fremmed i en annen by, vet at du krangler med NAV fordi det er problemer med å få dokumentert farskap på et av barna dine? At din yngste aldri har sett faren sin, men at en annen allerede har fått hans plass i livet deres, i så stor grad at han bar henne til dåpen? Er det greit for henne at hun om seks år skal begynne i en klasse, der lærerne, og foreldrene til de andre barna vet at hun ble unnfanget under turbulente forhold med svik og bedrag, der moren offentlig kastrerte faren med ord i ukene før og etter fødsel, for alle sine 10.000 daglige lesere på “Norges største INTERIØRblogg?” Er det greit at 45.000 følgere på Instagram har sett 200 bilder av henne, og vet at hun elsker pupp og oppmerksomhet? Klarer du ikke se hvor ufattelig navlebeskuende det er å si at “internett er stort, og så mye er eksponert når barna blir eldre, at de ikke vil ha noen problemer med det”. Hva mener du med det, egentlig? At det skal bli helt vanlig å dele samlivsproblemer, krangler med NAV og farskapstester med offentligheten? Jeg håper av hele mitt hjerte at det aldri noensinne blir vanlig! Bloggen din er en dagbok? Nei, den er ingen dagbok! Det er en side du deler med minst 10.000 andre mennesker daglig. Vil du bearbeide følelsene dine, så kjøp en notatbok!

Anne Brith Davidsen ville ikke uttale seg til Aftenposten, men hun har skrevet et innlegg for litt siden der hun snakker, forsåvidt reflektert, om barn og eksponering på bloggen. Isolert sett er det fornuftige tanker, men det er åpenbart stort sprang mellom liv og lære. Anne Brith har sterke meninger om barneoppdragelse, og deler dem gjerne. “Ingenting er så morsomt som å se en 12 – åring stresse for å rekke skolen” skriver hun, etter først å ha presisert at hun aldri vekker barna sine, de må ta ansvar selv. Det stormer rundt Anne Brith titt og ofte, og hun får ofte pressedekning fordi hun er tøff i ordvalget og bastant i holdningene. Jeg lurer på hva jeg ville tenkt, om min mor snappet bilder av det brukte undertøyet sitt på soveromsgulvet, datet 30 -40 menn på et år etter brutt forlovelse (Anne Britt sitt eget overslag på egen blogg denne uken), hintet til seksuell omgang med kjendiser og utroskap i forhold – alt på en blogg som i utgangspunktet var dedikert til baking. Tydeligvis er privatlivet mer salgbart enn kaker.
 
Alle bloggere, meg selv inkludert, bruker de samme argumentene for å forsvare barna på bloggen. “Vi vurderer det hver dag, det er masse vi lar være å skrive om, de er ikke nakne, de syns det er greit, det er sånn det er i 2016”.

Dette er kvinner jeg antar lar være å drikke alkohol under svangerskapet, som unngår sigarettrøyk, kanskje spiser de ikke spekemat, muggost eller sushi, de gjør sitt beste for å amme så lenge som mulig, de leser seg opp på bilstoltester, noen lager sin egen barnemat, alt fordi det er “til det beste for barnet”. Likevel, her trosser de innbitt et stadig økende antall kritikere, bestående av flere og flere fagpersoner, og påstår hardnakket at dette, akkurat dette, det er ikke så farlig. Det er ikke SÅ mange pedofile på internett, barn blir mobbet for alt mulig, at jeg deler hverdagens opp- og nedturer for tusenvis av mennesker vil ikke gjøre noe fra eller til, alle andre gjør det samme, jeg spør barnet mitt og han sier det er greit.

Privatliv har en egenverdi. At barnet ikke tar direkte skade av å være eksponert på nettet, er ikke et godt nok argument for å forsvare det. Det kan være krenkende nok at tusenvis av mennekser har tatt del i din oppvekst, selv uten de pinlige bildene, utleveringen av mammas sex – liv, pappas utroskap og kranglene mellom foreldrene.

Aldri, aldri noensinne, har det vært til “barnets beste” å bli eksponert på en blogg. Det er kun én part som får dekket sine emosjonelle (og muligens økonomiske) behov av å la barna spille en sentral rolle i sosiale media, og det er de voksne.

 

 

20 thoughts on “I strupen på mammablogging

  • December 3, 2016 at 20:57
    Permalink

    Fantastisk godt skrevet, jeg er så enig med deg! Det er rystende at det ikke er opprettet et organ for å beskytte barn på internett. Hverken Datatilsynet eller Barnevernet tar opp saken. Og taperne er disse bloggerbarna.

    Reply
    • December 3, 2016 at 21:32
      Permalink

      Problemet er at det ikke finnes lovverk som kan begrense utleveringen. Barna er prisgitt foreldrenes vurderinger fram til de er 18, har jeg lært, men ser Aftenposten skriver 15.

      Reply
  • December 4, 2016 at 09:20
    Permalink

    Flott at du kaller en spade for en spade! De eksemplene du nevner er så selvforklarende på hvorfor dette med utlevering av barn på blogg er fullstendig hårreisende. Symptomatisk nok vil ikke de store og verste mammabloggerne uttale seg.

    Jeg håper så indelig på et lovverk som kan regulere dette.

    Reply
    • December 4, 2016 at 11:37
      Permalink

      Det er flere som aldri burde hatt tilgang på tastatur og internett, og jeg brukte de eksemplene jeg gjorde fordi de stiller i særklasse i forhold til utlevering av eget og barnas privatliv. Jeg tror folk som ikke leser blogger til vanlig (jeg gjør heller ikke det, nå lenger, men jeg følger med i andre kanaler og får med meg det som skjer) – uansett, de som ikke har noe særlig innsikt i blogger, f.eks media generelt, heller ikke har noen innsikt i hvor ille det faktisk står til, hvor mye som utleveres og hvordan det rammer tredjepersoner, barn inkludert.

      Reply
  • December 4, 2016 at 10:46
    Permalink

    Takk for engasjementet! Håper inderlig at dette blir en sak som diskuteres. Barn har rett på et privatliv og skal ikke være foreldrenes gullkalver.

    Reply
    • December 4, 2016 at 11:34
      Permalink

      Ja, det håper jeg også, at det blir en ordentlig debatt som kan FØRE TIL noe! Til nå føler jeg media og kommentatorer bare peker på temaet og problematiserer det, men det er lite konkrete løsninger som presenteres. Det som må til er en lovendring, som ivaretar barnas interesser. Det må bli regulert hvordan man kan bruke barn på egen blogg i reklamesammenheng, for det har ingenting med “privat og personlig” blogging, det er ren næringsvirksomhet. Slik det er i dag, er barna rettsløse. Takk for fin kommentar! 🙂

      Reply
  • December 4, 2016 at 17:49
    Permalink

    Takk for strålende blogginnlegg! Jeg har lenge vært veldig kritisk til måten de største bloggerne bruker ungene sine til bevisst merkevarebygging. Jeg synes det er ille med total utlevering slik bloggerne du brulker so eksempler gjør – men jeg synes det er ille nok at unger brukes som rekvisitter i merkevarebygging, også i de bloggene som ikke utleverer seg og sine så ukritisk som de som nevnes av deg og i artikkelen i Aftenposten, men som viser ungene på “delikat og smakfult vis”.
    Å bruke unger som lekre rekvisitter når man skal selge alt fra matkasser til barenutstyr til egen bolig, er også kritikkverdig, synes jeg – disse ungene fratas jo alt privatliv og lever et liv der titusener av helt ukjente mennesker vet når de er syke, hva de liker å spise, hvordan barnerommene deres er innredet, hva som er favorittkosedyret og hvor de bor. Jeg er glad for at det omsider er blitt et økt fokus på dette, og håper det snart blir tatt på alvor og at dette reflekteres i lovverket.

    Reply
    • December 4, 2016 at 19:29
      Permalink

      Helt enig. Jeg vet at noen i media jobber med den innfallsvinkelen du nevner også. Det er der det kommer til å skje noe først, fordi der er det penger involvert, og det er enklere å regulere næring enn privatliv. Det er nødt til å komme lover på dette, men det går langsomt.

      Reply
  • December 4, 2016 at 18:55
    Permalink

    Takk for nok et viktig, engasjerende & velskrevet innlegg! Vanskelig å fatte de ikke evner å se hva noen av konsekvensene kan bli for barna og familiene… om ikke i dag, så litt lenger frem i tid.

    Reply
    • December 5, 2016 at 22:19
      Permalink

      Takk, Annett! 🙂

      Reply
  • December 5, 2016 at 15:17
    Permalink

    Fantastisk, endelig noen som sier det! Ville også bare nevne den ene bloggeren som plutselig skulle skifte bloggplattform og la bloggen handle bare om henne og ikke om barna lengre. Det varte jo i ca 2 uker før hun gikk tilbake til sin gamle blogg og hvor barna var i sentrum. Var visst ikke så mye penger å hente på å bare fokusere på seg selv – ser man det. Må ha barna for å tjene penger. Trist.

    Reply
    • December 5, 2016 at 22:18
      Permalink

      Hehe, ja husker det. Det blir vanskelig når det som skal “selges” er basert omkring barna, og lite annet. Takk for kommentar! 🙂

      Reply
  • December 6, 2016 at 14:36
    Permalink

    Takk for at du tør å fronte dette og at du kommer med konkrete eksempler. Litt av problemet med å ta tak i dette er nettopp det at det blir så personlig og ufint å overhode kritisere disse bloggerne. For da gjør de det plutselig personlig, og fokus på bloggen som inntektskilde blir byttet ut med at de jo bare unge mødre og du er vel dessuten bare misunnelig! Dessuten er det langt mellom liv og lære, som du sier, spesielt hos Villa Paprika, må jeg si. Den bloggen fortjener nesten et eget innlegg, tenker jeg.

    Noen må tale disse barnas sak, men når de lever av å utlevere barna så er det ikke bare den tapte inntekten som står på spill, og dermed kaller de det netthets og mobbing mens de sporer opp IP-adresser, håner kritikerne på Facebook og truer med anmeldelser.

    Takk for at du våger! Du har mange som støtter deg, så stå på!

    Reply
    • December 6, 2016 at 15:37
      Permalink

      Ja, jeg skrev nettopp det samme til en journalist – det er umulig å kritisere bloggerne, fordi det er umulig å vite hvor bloggeren slutter og bedriften begynner! Takk for støttende kommentar! 🙂

      Reply
    • December 8, 2016 at 10:18
      Permalink

      Ja, jeg så den i går! Veldig bra!! 🙂

      Reply
  • December 15, 2016 at 21:55
    Permalink

    Takk for fantastisk innlegg!
    Så inderlig enig.

    Reply
    • December 16, 2016 at 09:44
      Permalink

      Tusen takk!! 🙂

      Reply
  • February 14, 2017 at 17:11
    Permalink

    Å legge ut bilder av barna på internett har jeg ikke engang tenkt på. Det har aldri vært aktuellt. Du la ut bilder også senere så angret du. Så det eneste jeg hører når du prater, er at du er for dum til å forstå selv hva du gjør. Ærlig talt, du fremstår jo som et totalt fjols. Hadde det vært meg, så hadde jeg ihvertfall aldri snakket om det eller skrevet i aviser. Det blir jo som å peke på deg selv og rope høyt “se så utrolig dum jeg er!”. Jeg kommer aldri til å forstå meg på mennesker, det er som om flere av dere har èn hjerne på deling. Og forresten, det hjelper ikke uansett hvor mye du slettet de bildene. De er på fortsatt på nettet, når du først har lagt det ut så blir det aldri borte. Men jeg tviler på at du forstår dette.

    Reply
    • February 15, 2017 at 13:15
      Permalink

      Takk for ditt innspill. Så bra at du aldri har lagt ut bilder av barn på internett, det håper jeg er et eksempel flere vil følge. Jeg velger å snakke om bildene jeg angrer på, fordi jeg ser at veldig mange fortsatt tenker som jeg gjorde for noen år siden. Jeg håper at jeg ved å fortelle om min erfaring, kan få andre til å tenke over sine egne handlinger.

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *