Fortid og framtid på Facebook
Jeg har stor glede av tilbakeblikk – funksjonen på Facebook, som viser meg hva jeg har bedrevet på dagens dato de siste årene. Til min skrekk gjorde den samme funksjonen meg oppmerksom på at jeg tidlig i min Facebook – karriere var en av disse folka som oppdaterte fem ganger daglig, med statuser om vær, dagligdagse selvfølgeligheter og andre komplett uspennende opplysninger. Endatil hadde jeg noen “nå sier jeg A, men ikke B”, statuser *rødme*. Nå er jeg innom hver eneste dag og sjekker om det fortsatt ligger noe inkriminerende beviser for min lett pinlige Facebook – fortid, og sletter unna for harde livet!
Jeg har også lagt merke til at terskelen min for å dele bilder av barna var langt lavere da de var umælende babyer, enn i dag, når de tydelig er sine egne, selvstendige personer i stand til å mene noe om min internettaktivitet. Jeg satte nesten kaffen i halsen da jeg for en tid tilbake oppdaget at jeg hadde lagt ut en hel serie badebilder av et av barna. Og en annen av en snørrete, men lykkelig to – åring som løper rundt i bleia. Det var rett nok blant de aller tidligste innleggene mine, jeg hadde antagelig 37 personer på vennelista, alle i nær familie eller vennekrets, og innlegget var ikke offentlig tilgjengelig – likevel, bilder som dette ville jeg aldri engang vurdert å legge ut i dag. Jeg har alltid tenkt om meg selv at jeg ikke legger ut noe som er flaut eller pinlig for barna, men nå skjønner jeg at jeg ikke hadde noen mulighet til å vurdere hva DE ville mene er flaut eller pinlig, flere år senere.
Enkelte ser ut til å tenke at så lenge det ikke er på deres egen vegg, kan de skrive hva som helst. I et kommentarfelt under en artikkel om sex etter fødsel, så jeg en jente som skrev at hun ikke hadde problemer med dette, all den tid samboeren heldigvis ikke var særlig velutstyrt. På den offentlige profilen hennes sto det “i et forhold med”, og navn og link til den stakkars samboeren.
Jeg lurer på hvordan dette vil arte seg i framtiden. Jeg har tenkt at barna våre kanskje vil nekte å forholde seg til sosiale media av ren pubertal opprørstrang, og bli hyperprivate særinger som finner tilbake til gamle samfunnsnormer, som å gå på besøk uten å sende melding først. Så langt er det jo ikke så mye som tyder på det, alle foreldre jeg snakker med sier en av de største utfordringene i oppdragelsen er hvordan barna skal forholde seg til bruk av mobil og nettbrett. Samtidig sitter foreldregenerasjonen der som verdens dårligste forbilder, med bilder av babygulp, rumpeutslett og oppdateringer om første bæsj på do (med bildebevis) på samvittigheten.
Så hva skjer da, når de overeksponerte små bollene våre blir voksne, og vi blir pleietrengende og umyndiggjort og mister kontrollen på både urinblæren og vårt eget privatliv ellers?
<a href=”http://blogglisten.no/blogg/frujohansen.no/”><img src=”http://blogglisten.no/img/blogglisten.png” alt=”Blogglisten” /></a> <img height=”0″ border=”0″ width=”0″ alt=”hits” src=”http://hits.blogsoft.org/?eid=2134″ />
Utrolig bra skrevet og tenkt <3
Takk Line! 🙂
Jeg er helt enig i det du skriver som er veldig godt gjennomtenkt og skrevet 😉
Jeg er jo en av de som skriver masse rett ut men ikke om andre håper jeg og heldigvis har jeg jo ingen barn som kan plages av min åpenhet ihvertfall 😉
Jeg synes noe av det verste er alle som poster “sexy” og lite kledd bilder av seg selv i alle mulige positurer,og jeg vet at det hadde plaget meg å vokse opp med om mine foreldre hadde lagt ut på sine sider for jeg hadde perioder med enorm flauhet og spesielt over min mamma som kunne være flørtende når jeg tenker meg om 😛
Før tok vi bilder av alt vi opplevde mens nå er “selfie” det vi poster mest av faktisk,og det er vel ikke så intr for andre ??
Du deler mye, og jeg vet at du har fått kritikk for din åpenhet også, og at du har opplevd negative ting på grunn av det. Men du er en sånn alt – eller – ingenting person, tror jeg, og 100% ærlig i alt du gjør. Du lever ikke et A4 – liv, og jeg tror det kan være bra at folk som deg er åpne om godt og vondt. Som du sier, er det jo ingen barn inne i bildet heller. Selfier er ikke så spennende, nei 🙂
Hahahhaa……..tatt på kornet!!
Jeg har et litt ambivalent forhold til det å skulle dele (les : vrenge sjela si, som noen gjør) og det å skulle bli helt paranoid. Jeg deler bilder av mine arvinger men det er særs nøye utvalgte og ‘pene bilder’ (les: ikke flaut/utleverende/tåler å bli sett på når W. blir 18 år og A. 35 år)
Men jeg tenker enhver forelder kan ha ditt innlegg i tankene når vi nå går sommeren i møte, og skal på både strand og ligge langs basseng. ALT trengs ikke deles med ‘the world wide web’ nei..:!
Nuvel….jeg har også i fjesbokas spede barndom gjort et par sjakktrekk som antageligvis ville fått A. til å se rødt idag (og mere til…) med bilder av henne, på potta, på stuegulvet. Så søtt (jovisst men…hallo!!??) og så inni hampen totalt unødvendig og komplett utleverende!! For å si det sånn; man har lært!! *tommel opp -glise bredt – nikke iherdig*
Enig, jeg legger fortsatt ut bilder med ungene, men i langt mindre grad enn før, og kun “nøytrale” bilder 🙂 Sletter også unna etter en stund.
Enkelte ser ut til å tenke at så lenge det ikke er på deres egen vegg, kan de skrive hva som helst. I et kommentarfelt under en artikkel om sex etter fødsel, så jeg en jente som skrev at hun ikke hadde problemer med dette, all den tid samboeren heldigvis ikke var særlig velutstyrt. På den offentlige profilen hennes sto det “i et forhold med”, og navn og link til den stakkars samboeren.
Jeg tror jeg døde litt, av latter!!!!
Jeg vet! Jeg døde litt selv av den der! 🙂