Influensere bryter loven uten å risikere sanksjoner.
I dag skrev NRK en artikkel om influensere som bryter alkoholloven, men sendrektighet i Helse – og omsorgsdepartementet gjør at Helsedirektoratet enda ikke har anledning til å ilegge gebyrer til de som blir tatt. I artikkelen er Øyvind Giæver sitert på at Helsedirektoratet kun kan “bøtelegge vedvarende brudd, dersom aktøren ikke retter seg når de påpeker dem”.
I den anledning stiller jeg spørsmål om hva som teller som “vedvarende brudd” i influensersammenheng.
Den ene influenseren som er nevnt i artikkelen, fikk sitt første varsel allerede i 2010, og igjen ved to anledninger i 2014. I 2017 fikk influenseren nok et varsel om brudd på alkohollovgivingen. Denne gangen tok bedriften seg selv i forsvar i et kommentarfelt om saken, noe som avstedkom en ny artikkel med siteringer fra kommentarfeltet. I lys av at bedriften har brutt alkoholloven utallige ganger siden da, tenkte jeg at et gjensyn med dette er på sin plass. Hensikten er å bevise at det foreligger vedvarende brudd, og at Helsedirektoratet nok har vært oppmerksomme på en god del av disse. Personlig lurer jeg veldig på hvorfor de ser gjennom fingrene her.
I 2019 dokumenterte bloggen Om Influencere 13 anledninger der alkohol eller drikke som lignet alkohol (nei, det er heller ikke lov) hadde en framtredende plass i innlegg som også inneholdt reklame. Dette i kanalene til den samme influenseren nevnt i dagens NRK – artikkel. Det er samme type innlegg som Helsedirektoratet ved Giæver, sier de kan ilegge bøter “ved gjentatte overtredelser”. Hvis ikke 13 overtredelser i løpet av et par år regnes som “gjentagende”, har jeg vanskelig for å forstå hva de definerer som gjentagende. Adferden er heller ikke endret siden da, og man trenger ikke følge særlig lenge med før man finner eksempler av nyere dato. Noe som også bevises ved at influenseren nok en gang har fått påpakk fra myndighetene.
Det er kanskje ikke så rart at influensere ikke bryr seg om lovgivningen, når bedriftslederen selv forsvarer seg på denne måten, da de ble tatt i 2017. De fikk da refs for å bruke en flaske champagne som rekvisitt i et reklameinnlegg.
“I og med at flasken ble satt der på eget initiativ, helt uten påvirkning fra tredjepart, anså vi det som uproblematisk. Det er også lov å utvise litt skjønn”.
Det er naturligvis ingen unnskyldning at ingen utenforstående oppfordret dem til lovbrudd, og det er heller ikke rom for skjønn her. Vann i et vinglass ville blitt refset på samme måte, fordi det kan forveksles med alkohol. Det er nulltoleranse (i lovgivningen) for å blande alkohol og reklame. Punktum.
I sammenligning med at redaksjonell omtale av alkohol IKKE omfattes av reklameforbudet, påpeker daglig leder i influenserbedriften at
“det bare understreker hvor tåpelig den gjeldende loven er”.
Hvorpå en annen debattant heldigvis påpekte at man ikke kan bryte lover fordi man syns de er tåpelige.
“Akkurat denne delen av alkoholloven vil jeg tro de færreste kjenner til, den brytes relativt ofte, men bruddene får ikke noe oppmerksomhet. Unntatt nå da”
Vel, fire år og enda et brudd på samme lov senere kan de i alle fall ikke skylde på at de ikke kjenner loven.
Loven er altså vedtatt i Stortinget, og det som til nå har tatt tre år er at Helse – og omsorgsdepartementet må forskriftsfeste vedtaket om å illegge overtredelsegebyr. I mellomtiden er det tilsynelatende fritt fram for de som ønsker å sprite opp reklameinnleggene sine.
Det er helt merkelig at ingen med makt og pondus våger å røre ved influenserbransjen. Forbrukertilsynet fremstår direkte handlingslammet. Taperen er naturligvis forbrukerne som bombarderes med lovlig og umerket reklame, mens kyniske influensere ler hele veien til banken.