Jeg avanserer

Jeg har jo etterhvert blitt ganske kjent for bil – historiene mine. Ferietiden hittil i år, kan tyde på at jeg avanserer til eskapader med fly i stedet. I år dro Ivar og barna før meg til svigerforeldrene mine i Tromsø. Jeg reiste oppover alene, en uke senere, på billetten jeg hadde bestilt sjøl.  Denne statustråden fra er fra Facebook, og jeg antar reaksjonen til de som kjenner meg forteller historien greit på egen hånd:

 

 

 

 

 

 

 

Jeg blir ikke lenger overrasket over at ingen er overrasket 😉

Ivar bestilte til seg selv og ungene idet han snublet over et tilbud fra SAS i vår. Der og da klarte jeg ikke bestemme meg hvilken dato det passet for meg å reise, så jeg skulle ordne meg billett sjøl. Det tok meg en mnd å somle meg til, men midt i juni, fem minutter før jeg hadde en avtale på jobb, fant jeg ut at det passet å kjøpe flybillet. Den første jeg fant, på SAS, med samme fly som Ivar hjem, kostet 6666 NOK. WTF, uaktuelt! Sjekka Norwegian, og fant en tur til rundt 2500 kr, kjøpte den, og tenkte at hvis Ivar klarte å fly nordover alene med begge ungene (7 timer), så klarer han vel det sørover også. Idet jeg skulle lukke nettleser- vinduene (og avtalen min kom inn døra) oppdaget jeg at 6666 – kroners turen på SAS var valgt på feil måned – juni, ikke juli. JAHA, det var derfor det kostet en formue! Sjekka SAS en gang til, nå på rett måned, og joda – SÅ KLART ble prisen straks mer fornuftig! AAAhh! Kanseller billetten på Norwegian, bestill ett av de TO (!) ledige setene på flyet til Ivar og ungene. Siden jeg fikk det brenntravelt, bestilte jeg bare tilbaketuren, og tenkte at jeg kunne bestille utreisen en annen dag når jeg hadde bedre tid. Jada. Å booke én reise med to bookingnumre er jo alltid ideelt.

Såååå ventet jeg noen dager før jeg bestilte tur – billetten. Ganske sikker på at jeg husker å ha tenkt, “jeg tar søndag, selv om den koster 200 kr mer enn mandagsbilletten”. Lenge var jeg dermed overbevist om at jeg SKULLE reise søndag 21. juli. Men så begynte mamma å mase om når flyet mitt gikk, uuuukesvis (minst) før jeg skulle reise. Jeg hadde på det tidspunktet ikke den fjerneste ide, så jeg sa gjentatte ganger at jeg skulle sjekke mailen og finne det ut. Da hun endelig hadde spurt meg 71 ganger, sjekket jeg mailen, og ble litt paff da jeg fant en billett for mandag 22 juli. (Jeg ble så paff at jeg faktisk ikke sjekket klokkeslettet for avgang engang – åpenbart ikke flyselskapet heller, for denne billetten gjaldt naturligvis den kansellerte reisen fra Norwegian) Så jeg sa til mamma, og flere andre, mandag 22. juli. (og fikk en hel del; hæ, mandag? Var det ikke søndag? Neida, nå har jeg sjekka, jeg huska visst feil.) Jeg visste fremdeles ikke helt akkurat NÅR flyet gikk, men herremin, det var jo dritlenge (dagevis) til.

Uken hjemme alene gikk som den pleier, i en døs, siden jeg lider av uhelbredelig lakenskrekk hver gang Ivar er borte. Søndag 21.juli klokken 03.02 satt jeg på femte runden på den aller siste siden på internett, og tenkte at OK – EN sjekk på mailen, så skal jeg legge meg. På det tidspunktet var min geniale plan å gjøre AALT jeg hadde utsatt HEELE uka på min eneste hele fridag den påfølgende dagen. Inkludert pakking. Jeg fikk øket hjerterytme da jeg så en mail fra SAS: du kan nå sjekke inn. Hm? Det var jo tidlig. Så jeg åpnet den, så datoen: 21. juli – og før jeg rakk registrere klokkeslettet, tenkte jeg at jeg nå hadde seriøse problemer hvis avgangen var klokken 07.00 – det er nemlig det flyet vi pleier å booke, det var under fire timer til, og jeg hadde ikke løftet en halv finger på en hel uke. Jeg hadde jo hele søndagen å ordne det på, høhø.

Til alt hell hadde jeg for en gangs skyld fly på kvelden, 18.30. Så jeg rakk alt  mye  en hel del noe av det jeg hadde planlagt å gjøre i løpet av søndag formiddag. Jeg sendte melding til Ivar: Hei! Jeg kommer i dag jeg! Han svarte i sedvanlig stil: ok.