Nirvana – baby saksøkte for ødelagt barndom
Nirvana’s album “Nevermind” har solgt millioner av eksemplarer siden utgivelsen i 1991. Albumcoveret med en naken baby svømmende under vann ble ikonisk. “Babyen”, Spencer Elden, er i dag 30 år, og har saksøkt de gjenlevende medlemmene av Nirvana, samt Curt Cobains dødsbo.
Elden mener at Nirvana, ved å publisere et eksplisitt bilde av hans penis på et kommersielt produkt, har brutt lov om seksuell utnyttelse av barn. Han var fire måneder da bildet ble tatt, og hadde således ikke samtykkekompetanse. Han hevder at foreldrene heller ikke gav samtykke til at bildet kunne benyttes usensurert på albumcoveret. Han mener at både barndommen og voksenlivet ble ødelagt av belastningen, og søkte dermed erstatning på flere millioner norske kroner. Søksmålet ble nylig avvist av rettsystemet i California.
Det skal ikke så mange google – søk til for å skjønne at Elden sin sak er syltynn. (For øvrig en festlig kuriositet at han heter Elden) Så sent som i 2015 skrøt han av alle fordelene han fikk av å være “Nirvana – babyen”, han har selv gjenskapt bildet i voksen alder og offentliggjort det, og han har tatovert navnet på albumet på brystet. Jeg syns likevel at saken er interessant, sett i lys av den kommersielle utnyttelsen av barn som foregår på norske og internasjonale sosiale medieplattformer. Hva vil de føle, når et googlesøk på eget eller foreldrenes navn, genererer tusenvis av treff med personopplysninger, nærgående informasjon og familiebilder? At det er bygget opp et slags Trueman – show rundt deres egen, ekte identitet og oppvekst?
Søte barn selger. Så enkelt, og så kvalmt er det. Bilder av barn genererer langt flere likerklikk og kommentarer enn annet innhold. Høy aktivitet på innlegg betyr penger i kassa for kontoeier – som gjerne er mamma, en sjelden gang pappa, i andre tilfeller begge.
Søte barn selger. Så enkelt, og så kvalmt er det.
Nirvana – babyen kunne vært hvilket som helst barn, om ikke Elden selv hadde søkt offentlighetens oppmerksomhet. Det er derfor litt vanskelig å se at et enkeltstående, anonymt bilde kunne få så store konsekvenser for hans barndom og oppvekst, til tross for at han er naken og på alle måter eksponert. I et intervju hevder han at foreldrene fikk 200 dollar for oppdraget, det tok en times tid og etterpå spiste de taco. No big deal.
Men et barn som vokser opp i et hjem der mye eller all inntekt genereres av kommersialisering av familielivet, utleveres i langt større grad enn Elden noensinne kunne hatt mareritt om. Under sine ekte navn, bidrar disse barna til innhold i foreldrenes reklamekanaler, hyppig og over flere år. Alle med Internett kan se sengene deres, vite hvor de bor, hvor de går i barnehage og hva de gjør i fritiden. Når de har bursdag, deles dagen med publikumet til foreldrene. Ofte vet tusenvis av fremmede hva barnet får i gave allerede før den blir gitt, særlig hvis den er sponset av en av mammas annonsører.
Hva blir konsekvensene for barn født inn i denne hyperoffentligheten? Hva vil de føle, når barndommen deres har hatt tusenvis av vinduer fremmede kunne titte inn i, uten av de visste det?
Jeg lurer på hva slags konsekvenser denne næringsvirksomheten vil få for de barna som blir født inn i denne hyperoffentligheten. Hva vil de føle, når de skjønner at barndommen deres har hatt tusenvis av vinduer, der totalt fremmede har tittet inn på dem når de hadde sin første skoledag, på bursdager, julefeiringer, ferier og hverdagsøyeblikk?
Influensere snakker gjerne om belastningen ved å være en kjent person, hvor alle mener noe om dem, alle ryktene som oppstår og hvor mye hat de får. Likevel er det altså en del av dem som ikke nøler med å slepe med seg barna sine inn i den samme offentligheten, og dermed utsette dem for nøyaktig den samme belastningen.
Jeg skjønner det ikke.
Link til sitatene i øverste bildemontasje.