En morsdag i Blogglandia

Rekk opp hånden alle mødre som fikk speilegg i stekepanne plassert på rustikk trekasse, syltetøy i stetteskål, lekkert dandert ost og spekemat, klemmer og kos av barna, samt lekne, kjærlige øyeblikk med ektemannen denne morsdagen. Alt sammen i dobbeltsengen, naturligvis, og speilrefleksen klar med selvutløser for å forevige den intime familiestunden. Slik så morsdagen ut hos en av Norges største bloggere på søndag.

La oss en slik seanse fra utsiden. Hva skal til for å balansere en skål syltetøy i en seng, som to barn og to voksne skal ikke bare oppholde seg i, de skal avholde en photoshoot til mammas blogg. Hvor mye tid går med før stekepannen med fire speilegg og fett er både fotogen OG stabil? (Se her kjære, la oss ta denne trekassen oppi sengen!) Og har egentlig mamma sovet sin søte mammasøvn mens pappa og barna har arrangert alt dette i knisende hemmelighet på kjøkkenet? I så fall har mamma sovet med forseggjorte bryn og øyevipper, for de er allerede på plass denne morgenen.

La oss si at dette faktisk skjer i sanntid, på morgenen morsdag. Barna tar aktivt del i forberedelsene, de er spente og gleder seg til å overraske mamma. (Pappa må skjære tomatene, slik at de blir dekorative i salatbollen) De små vet ikke at de, i likhet med stetteglasset med syltetøy og den rustikke trekassen, snart skal bli en del av den delikate gjenfortellingen mamma skal vise de 20.000 leserne sine. Og de 327.000 som følger henne på Instagram. De vet ikke at tusenvis av fremmede skal se dem klemme mamma i sengen, den trygge mammasengen, mens de alle er kledd i pysjamas. De vet ikke at de er en del av en iscenesatt, offentlig forestilling. De vet bare at de må være forsiktige så de ikke velter syltetøyet, eller stekepannen, eller fjølen med saltmat, og mamma og pappa vil at de skal mate de voksne på likt mens kameraet knipser i vei.

Men nei, det er vel ingen som legger ut så intime stunder på en kommersiell blogg? Ingen som lurer barna sine til å tro at de skal overraske mamma, når de voksne allerede har planlagt hvordan morsdagen skal se ut på bloggen? De matchende antrekkene, og menyen, hvordan de skal stabilisere stetteskålen med syltetøy, og stekepannen med speilegg? Hvordan barna skal spille skuespillet om sitt eget liv foran mammas publikum? Bildene har sikkert blitt tatt en annen dag, kanskje midt på dagen, slik at lyset er bra. Også har de kledd seg ut i pysj, og så har de sagt til barna at nå skal vi bare leke at det er morsdag. Pass på syltetøyet, lille venn. Kan du klemme mamma? Kan du legge deg sånn at det lange håret ditt ligger fint utover puten, også kan pappa ta bilde mens du og mamma ligger sånn helt tett med hodene? Nei, ikke se på pappa, se på mamma. Knips, knips, og et par runder i Photoshop, så er bildene til morsdagsinnlegget unnagjort i god tid før morsdag.

Hvem er det som blir lurt da? Jo, det er leserne som tror de får være med på en av de fineste dagene i året å være mamma. Influencere elsker leserne sine så mye at de tar dem med inn i de nære øyeblikkene, slik venner gjør. Tillitsforholdet som oppstår mellom leser og blogger er verdt millioner av annonsekroner. Men når “hverdagen”er så regissert at den ikke lenger er virkeligheten – hva er igjen da? Ikke tilliten til produktet – for helt ærlig, er det noen som syns stettefat med syltetøy i sengen høres ut som en god ide, om det ikke utelukkende hadde funksjon som rekvisitt?  Og mens vi er inne på rekvisitter – uansett om denne Photoshoppede fantasifrokosten fant sted på selve morsdagen, eller noen dager før: barna som deltar er ekte. De lever ekte liv. Hvordan forklarer man dette til små barn, at alle anledninger skal deles med publikum? Hver bursdag. Hver jul. Hver sommerferie. Hver dag, når mamma ber dem snu ryggen til når hun skal ta bilder, fordi hun har gått ut i mediene og sagt at de skal skjermes fra offentligheten.

Å forlede publikummet sitt til å tro at de tar del i noe spontant og ektefølt i “tilfeldig”, estetisk perfeksjon, er i beste fall kalkulerende. Å dele sine egne barns barndomsminner, fra de tryggeste rommene i huset, de innerste rommene i hjertet på det glansede magasinet som brødfør hele familien – det er så kynisk at jeg ikke har ord.

Share on Facebook

16 thoughts on “En morsdag i Blogglandia

    • February 11, 2019 at 12:47
      Permalink

      Takk! Sponsede produkter var kanskje det eneste som manglet i denne farsen.

      Reply
      • February 11, 2019 at 14:44
        Permalink

        Tja. Pysjen barna hadde på hadde fruen reklamert for et par dager i før. Så reklamen var der, men ikke merket.

        Reply
        • February 11, 2019 at 14:50
          Permalink

          Og merket skulle den vel ha vært, også i de påfølgende innleggene.

          Reply
  • February 11, 2019 at 14:14
    Permalink

    Flott og tankevekkende innlegg! Man kan virkelig lure på hva det gjør med barn å vokse opp i slike kulisser, bak en glanset fasadevegg. Kameraet er alltid der. Hvor mange av disse bloggerbarna vil få sterk angst, den dagen de finner ut at de har tusenvis av bilder av seg selv på åpent internett? At alt har blitt delt fra første ultralydbilde, via fødsel og dåp, til samtlige julaftener og bursdager? Alt fordi mamma vil ha penger til luksuslivet sitt. Skammelig.

    Reply
    • February 11, 2019 at 14:31
      Permalink

      Takk! Merkelig hvordan bloggerbarna sitt privatliv er mindre verdt enn si kongebarna, som faktisk ER offentlige personer.

      Reply
  • February 11, 2019 at 16:11
    Permalink

    Nydelig innlegg om narrativet som stadig er for salg 😭
    Skjult reklame for KappAhl i tillegg. Kjenner jeg blir forbanna. Skikkelig og!!

    Reply
    • February 11, 2019 at 18:59
      Permalink

      Takk! Det er litt mer enn mildt provoserende å bevitne, ja..

      Reply
  • February 11, 2019 at 18:14
    Permalink

    Takk for et veldig godt innlegg! Det er fryktelig trist å være vitne til og jeg skjønner ikke hva foreldrene forsvarer dette med.

    Reply
    • February 11, 2019 at 19:01
      Permalink

      Nei, det kan man jo spørre seg. De syns kanskje ikke det gjør noe, så lenge bildene er delikate og de har en opplevelse av å holde tilbake mer enn de deler.

      Reply
  • February 11, 2019 at 19:48
    Permalink

    Så bra beskrevet av hvordan det faktisk oppleves! I tillegg så må det sies at det oser ikke av spontan glede av dette reklameinnlegget, muligens fordi det ikke nettopp det men grundig konstruert og gjennomplanlagt slik alle andre reklameinnlegg? Bildet er også så til de grader photoshoppet i etterkant.

    Reply
    • February 11, 2019 at 21:33
      Permalink

      Viktig å være poreløs og delikat 😨

      Reply
    • February 11, 2019 at 21:33
      Permalink

      Enig! 😑

      Reply
  • February 18, 2019 at 19:19
    Permalink

    Oi, dette innlegget var helt spot on. Jeg leser ikke bloggen til CBE, det sluttet jeg med for mange år siden. Men jeg måtte klikke meg inn for å lese dette morsdag-innlegget, og det var en ekkel følelse jeg satt med etter ferdig lesning:
    1. Dette er så konstruert til fingerspissene at det er ubehagelig. Det er en kunstig setting.
    2. Stakkars barn. Virkelig. De vokser opp i sosiale medier. Alt for godt dokumentert, det virker som om ingenting lengre er naturlig eller privat.
    3. Ingenting er tilfeldig. Ingen fotoknips er “in the moment”. Alt er kalkulert. Ingenting er ekte.
    4. De er alle statister i eget liv.

    Uff. Blogging har fått fra å være en dagbok med knips fra livet til bloggeren, til å være en totalt kalkulert fasade fadese. Nitrist.

    Reply
    • February 19, 2019 at 23:34
      Permalink

      Du sa det. Og selv om det du skriver ikke nødvendigvis oppleves slik for de involverte, så er det likevel helt ufattelig for meg at dette ser ut til å være en villet effekt. At de går sånn inn for “glanset magasin” – formatet at de er komfortable med at folk får det inntrykket du sitter med.

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *