Kaos kan ikke kontrolleres

Fordi jeg intenst ønsker å være økonomisk, bestilte jeg årets utenlandsferie i januar – en familievennlig tur til Sopot i Polen. Jeg fikk sånn passe rimelige flybilletter hos Wizz Air, en halvannen times direktetur fra vår lokale flyplass. Jeg meldte oss inn i fordelsprogrammet som gav oss litt rabatt og “priority boarding”, som i praksis betyr at du får lov til å stå i kø et annet sted mens alle venter på å komme ombord. Nuvel. Jeg har vært i Polen på venninnetur et par ganger før, og de som har lest denne bloggen en stund, vet at jeg har hatt varierende hell med mine opphold her.

Jeg booket en fin og sentral leilighet av en privatperson i Sopot. Det er første gang jeg bruker Airbnb, og jeg har tullet ca en million ganger med at vi kommer til å ankomme Polen og oppdage at jeg har blitt svindlet. Til tross for dette valgte jeg å betale hele oppholdet samtidig som jeg bestilte, fordi jeg ville være ferdig med det praktiske. Jeg fikk melding fra AirBnb – verten om at han gledet seg til å ta i mot oss i august, og jeg overså den murrende følelsen i magen.

Uken før vi skulle dra sendte jeg en mail til verten og bekreftet at vi faktisk kom til å dukke opp kommende helg. Jeg syns det var rart at han ikke tok kontakt selv. Enda rarere var det at han ikke svarte på mailen. Han svarte heller ikke på meldinger via Airbnb. To dager før avreise skjønte jeg nok at vi aldri kom til å bo i den leiligheten, men sendte en SMS direkte til mobilen hans. Etter noen timer svarte han at han pga personlige problemer dessverre ikke kunne leie ut til oss. Jeg ble naturligvis både stressa og sint, og gav behersket uttrykk for at jeg gjerne ville hatt denne informasjonen på et tidligere tidspunkt, ettersom jeg nå måtte finne et annet sted å bo på 48 timers varsel, midt i høysesongen i et ekstremt turisttett område. Så mye for å planlegge i god tid! *kok!*

Jeg prøvde å finne noe annet på Airbnb, men ingen hadde plass til både oss og barna. Dessuten tok det altfor lang tid, ettersom verten har 24 timer å svare på henvendelsen din. Så jeg endte med å bestille (og betale) en leilighet via hotels.com, midt i Gdansk, noe som betydde at ferien vår ville bli mer storby enn strand. *fres!*  Da jeg skrev ut bekreftelsen, la jeg merke til at “dette stedet har begrenset betjening” – og at innsjekk kun kunne foregå mellom kl. 15 og midnatt. Jeg visste i samme øyeblikk at dette ville by på ytterligere problemer, og regnet det som 100% sikkert at vi ville få forsinkelser som forhindret oss i å komme til innsjekk i tide. Vi skulle etter planen rekke til Gdansk i 21 – tiden, teoretisk sett massevis av tid, men tre timer er ingenting når jeg først får problemer på tur.

Utrolig nok gikk utreisen fullstendig smertefritt, og vi innfant oss i Gdansk idet gateselgerene stengte ned bodene og byen var i ferd med å falle til ro. Vi fant leiligheten uten problemer, men dørene var låst og ingen svarte på kontakttelefonen, til tross for at klokken bare var knapt 21. Vi prøvde å spørre litt rundt, men polakker flest snakker omtrent ikke engelsk, og ingen hadde kjennskap til utleie av leilighet i bygningen vi sto foran. Etter 15 ubesvarte anrop til utleieselskapet og den såkalt 24 – timers svartjenesten til hotels.com, forbarmet et hotell seg over oss og Visakortet mitt. På dette tidspunktet hadde vi betalt den første natten i Polen tre ganger!

Herfra tok ferien vår seg heldigvis betraktelig opp, vi fikk sjekke inn i leiligheten dagen etter, den var romslig, ren og kjempesentral. Siden vi nå måtte kjøre til kysten, sjekket vi opp andre alternativer enn Sopot beach (som er overbefolket og hektisk) og fant en roligere strand. Vi tok en dagstur inn til Sopot, men med unntak av nærheten til strandsonen har Gdansk mer å by på, så det var helt greit at vi endte med å bo der.

Postludium: De som følger Facebooksiden min så denne skjermdumpen tidligere i uken. Det var første morgenen, på hotellet, jeg hadde forsøkt ytterligere 5 ganger å få tak i noen som kunne sjekke oss inn i leiligheten, men vi var i praksis fremdeles husløse. Vi hadde spist frokost da mannen skulle opp på rommet i et nødvendig ærend. I det han forsvant med den eneste nøkkelen, kom jeg endelig i kontakt med utleieselskapet og fikk det plutselig travelt med å sjekke ut. Man måtte ha nøkkel for å få heisen til å bevege seg, og vi kom heller ikke inn i trappegangen uten. Så vi haiket med noen som skulle to etasjer opp, men i min visdom sa jeg til barna at vi skulle gå av da de andre gikk av, for oppe i etasjene så jeg ikke for meg at trappene var avlåst. Det var de heller ikke, så vi kom oss opp den siste etasjen via trappen, men for å komme INN igjen i korridoren måtte man ha nøkkel. Er det mulig! Etter understående SMS – utveksling kom mannen oss til unnsetning, men i stedet for å bare lukke opp fra korridorsiden, kom han helt ut i trappen. Jeg slengte meg etter døra for å unngå at den smekket igjen, men så tenkte jeg – nei, hallo, nå har vi jo nøkkel – så jeg lot den gå. Så sto vi der og flirte litt sånn letta, haha liksom, nå går vi og henter koffertene – så VIRKER ikke nøkkelen på døra inn igjen til korridoren! Der sto vi alle fire i en låst trappegang, og lurte et øyeblikk på om det var sånn hele uka skulle bli. Vi gikk ned igjen i resepsjonen, der kom vi oss heldigvis ut, og kunne ta heisen opp igjen. Det ble takk og lov, det siste øyeblikket med hysterisk kaos 🙂