Jeg svarer på kritiske spørmsål om karakterdrap
Innlegget mitt om en navngitt kursvirksomhet ble delt i en gruppe på Facebook, hvis medlemmer geskjeftiger seg med profesjonell drift av sosiale medier. Det oppsto en konstruktiv diskusjon om etikken rundt å publisere såpass nærgående informasjon som jeg gjorde i går, og jeg vil gjerne gjengi noe av den her. Kritikken kom ikke overraskende, og jeg er glad for at flere stilte spørsmål ved motivene mine. Da fikk jeg nemlig forklart dem! Så her kommer litt mer bakgrunn, denne gangen uten å nevne navn, for nå handler det mest om hvorfor innlegget ble til, og mindre om hvem det er snakk om. Takk for sykt mye engasjement flere steder på dette!
Påstand:
Innlegget ligner mer på et karakterdrap enn berettiget kritikk.
Delvis enig. Fordi bedriften som kritiseres er tett knyttet opp mot et egennavn, ser det ut som jeg henger ut privat økonomisk rot, noe som isolert sett framstår som sladrete og slemt. Motivet mitt var imidlertid å peke på den store diskrepansen mellom innholdet som brukes for å fremme bedriftens interesser (selge kurs), og de objektive, målbare realiteter (underskudd, tapt egenkapital, konkurser og nå altså utleggspant i bolig). Når man selv inviterer publikum så langt inn i privatsfæren som vedkommende gjør i sin bedrift, så kan man ikke alltid velge at offentligheten kun skal få ta del i det som tar seg godt ut. I særdeleshet ikke dersom man tjener penger på å kun presentere den solvente siden. Et sammenlignbart eksempel, en av sikkert hundre tilsvarende saker om Idar Vollvik. Der var nok ubehagelig for ham å få klistret både sitt eget og bedriftens økonomiske surr utover avisene, men det er relevante opplysninger for dem som stoler på at han gir kundene sine valuta for pengene.
Påstand:
Privat økonomi er ikke relevant for hvordan kursene drives.
Generelt er jeg enig, men ikke når man aktivt bruker privatøkonmien i markedsføringen av kurset. “Det tok meg tre år å tjene min første million”. Underforstått; kursleder har egenhendig tjent flere millioner. “Den første millionen er den vanskeligste” står det på kurssiden. Underforstått; du kan også tjene flere millioner på dette. En greie kurslederen har blitt kjent for, er utallige snapper av whiteboards, der hun i notatform skriver skyhøye beløp, og framstiller dette som faktisk eller framtidig omsetning. Narrativet er at du kan oppnå denne ekstravagante livsstilen om du bare gjør som henne. Det minner litt om multilevel marketing for 20 år siden, der man ble oppfordret til å vise venner og kjente hvor ufattelig mye penger man tjente på å delta og hvor mye fritid man hadde, selv om alle som har prøvd MLM vet at realiteten er stikk motsatt. Det er virkelig ikke hets å påpeke at dette ikke stemmer.
La meg også nevne at kurslederen så sent som i 2016 framstilte seg selv som en fattig alenemor som levde på 1000 kroner i uka for å spare til hus. I boken sin beskriver hun situasjoner der hun nesten ikke hadde penger til de mest grunnleggende behov, samtidig som hun gikk i dyre, sponsede klær og fikk en mengde produkter “gratis” – noe som for øvrig akkumulerte en formidabel skattegjeld, som hun også omtalte i boka. Hun gjorde et stort poeng av å være gjeldfri flere ganger i fjor. Helt nylig delte hun “arbeidsavtalen” hun inngikk med barna sine, komplett med beløper og hvordan villkårene i avtalen fungerte, og hvordan hennes jobb var å tjene alle pengene som skulle drifte Familien AS. Dette er i min verden så privat (særlig på andres vegne!) at jeg har problemer med å skjønne hvorfor man deler slikt med 10.000 ukjente mennesker. Jeg tar med dette for å illustrere hvor nært publikum allerede har kommet privatøkonomien til kurslederen.
Påstand:
Kurset er ikke et kurs i bedriftsøkonomi. Det er ikke relevant at hun ikke holder styr på inntekt/ utgift selv.
Ikke enig. Nei, kursplanen har ingen moduler som angår bedriftsøkonomi. Men programmet henvender seg til dem som ønsker å skape sitt eget levebrød, “leve av sin Passion”, som de skriver. Modulene tar for seg andre økonomiske aspekter, hvordan man forholder seg til annonsører, lander avtaler og forpliktelser i forhold til skatteregler. Det er ikke helt fjernt å forvente noe om selvstendig næringsdrift. Min helt subjektive mening er at dersom man skal lære andre å leve av drømmen sin, så bør man ha en bakgrunn som viser at man har en minimumsforståelse av hvordan man driver en bedrift. Tre og en halv konkurs, 660.000 i skattegjeld og 300.000 i relativt ny annen gjeld (opplysninger kurslederen selv har delt siste 48 timer) og nå også pant i privat bolig, tyder på det stikk motsatte. Kurslederen har beviselig IKKE klart å leve av sin egen drøm, over tid, med sine egne metoder, noensinne, fram til dags dato. Dette er opplysninger jeg ville ønsket å ha, dersom jeg vurderte å ta et kurs med vedkommende, der målet var å bli selvstendig næringsdrivende.
Påstand:
Suksess måles ikke bare i bunnlinje. Hun har klart å leve av bloggen sin i flere år, og har et stort publikum. Det er en suksess i seg selv.
Både enig og uenig i dette. Ja, hun har klart å opparbeide seg en posisjon i norsk offentlighet, og ja, hun har klart å leve av det. Men som hun sier selv senest i går: det har vært et helvete! Hun har heller ikke vært selvstendig næringsdrivende før i 2018, før det var hun ansatt i forskjellige managment og mottok lønn. Uavhengig av dette; posisjon er ikke fristilt fra metoder, eller omdømme. For å jobbe som influencer er man avhengig av at man har annonsører og publikum sin tillit, og at brandet ditt opparbeider seg et godt rykte. Så kan man jo spørre seg om kurslederen har lykkes i dette når det kommer til sitt eget brand, og om metodene hun tar betalt for å lære bort er til det beste for kursdeltagerne. Jeg syns ikke hun røkter sin posisjon på en måte som inngir tillit til verken innhold eller resultater, men igjen; det er min subjektive mening. For å si det litt flåsete; jeg ville ikke tatt et kurs i internasjonal politikk i regi av Donald Trump, til tross for at han er president i USA. Posisjon alene betyr ikke at man uten videre kan (eller bør) ta betalt for å lære bort noe som helst. Men om man utelukkende ser på antall følgere, og klarer å finne nok annonsører som også utelukkende ser på antall følgere, så kan man jo definere det også som en form for suksess.
Påstand:
De som melder seg på kurs, har selv ansvar for å finne ut om det er verdt pengene.
Enig. Men da må det finnes tilgjengelig informasjon som viser hele bildet, ikke bare det som blir presentert i kursholderens reklamer. Google er din venn. Sunn skepsis også.
Spørsmål:
Dette er ikke din sak, hvorfor bryr du deg?
Helt ærlig, ingen spurte meg om dette. Typisk influencer – taktikk der altså, bruk et fiktivt spørsmål for å styre eget innhold i riktig retning. Men i tilfelle det er noen som lurer, så er det tydeligvis min… Passion å være kritisk til influenceryrket. Jeg opplever at det er mange shady sider ved denne millionindustrien, som media ikke tør eller kan ta tak i. Så jeg gjør det, fordi jeg syns den kritiske, saklige og ikke – anonyme siden også trenger en stemme. Også liker jeg en god diskusjon! 🙂
Det er underlig med denne kunnskapsforakten i samfunnet. Man skal stole blindt på kjendiser i sosiale medier, ellers er man en mobber og en hater. Skremmende hvordan rampelys-medier brukes som mikrofonstativ av suksessfulle gründere som Anne Brith Davidsen (som har gått konkurs 3 ganger, blitt saksøkt x flere og nå har det blitt tatt utleggspant i huset hennes)…. Stå på FruJohansen.
Takk for kommentar! Jeg syns også det mest skremmende er hvordan det påvirker den faktiske nyhetsstrømmen. Det er en så solid sammensausing av privat og bedrift at media ikke kan kritisere noe som helst uten å komme i konflikt med Vær Varsom – plakaten. I tillegg virker det som at media i mange tilfeller er redd for å komme skjevt ut med enkelte bloggere. Bloggere bidrar med klikktette, lettfordøyelige saker i tabloide medier. Det er kanskje en fordel å være på god fot med dem dersom man ønsker et intervju eller en kommentar på et senere tidspunkt.
Du og din stemme behøves virkelig, Mariann! Så imponert over hvor godt og oversiktlig du skriver og legger frem for leserne, tusen takk for at du engasjerer deg:)
Tusen takk, nå ble jeg glad 🙂
Tusen takk for at du hever en tydelig stemme mot uheldige konselvenser av “influenser”-sirkuset! En nødvendig debatt resten av media dessverre unnviker, da content marketing, dagbøker på nett, svindel og privatøkonomi i en herlig suppe er nær uangripelig (av en eller annen grunn). Eller media selv er uinteressert i å avsløre, da de selv er klikkhorer og/eller avhengige av sådanne.
Stå på!
Tusen takk! ??